– Jeg tror ikke noe museum i Norge, eller Skandinavia for den del, har opplevd så mye internasjonal oppmerksomhet som nå, sier KODE-direktør Karin Hindsbo.
Etter at New York Times i februar skrev at syv av 21 marmosøyler blir lånt ut fra Bergen til et universitet i den kinesiske storbyen Peking, har KODE-direktøren blitt nedringt av kinesiske og sørøstasiatiske medier.
Årsak: I et stadig mer selvhevdende Kina, begynner for alvor debatten om tilbakeføring av kinesiske kunstverk i Vesten å blusse opp.
Og spesielt brennbart er de 21 søylene som en gang sto i Sommerpalasset i Bejing, som for tiden er under opprusting.
Ledende ekspert: – Må tilbake
Bare de siste ukene har tre reportasjeteam fra de største TV-stasjonene i Kina vært på besøk i Bergen.
– Gjenstandene tilhører Sommerpalasset, og bør tilbakeføres dit. KODE bør også frasi seg eierskapet over disse gjenstandene, mener Liu Yang, som er en ledende kunstekspert i Kina og medlem i Rådet for restaurering av Sommerpalasset.
Deler av den kinesiske opinionen mener Kina nå er blitt så økonomisk og politisk sterkt, at man nå kan begynne å kreve tilbake kunstverk som ble ført ut av Kina i starten av 1900-tallet.
I denne perioden lå det en gang så mektige kinesiske imperiet i ruiner etter flere kriger mot Storbritannia og Frankrike.
I den siste fasen av Den annen opiumskrig ble Sommerpalasset i Bejing delvis nedbrent og plyndret for sine enorme verdier og kunstgjenstander av britiske og franske styrker.
Kulturarv på gatesalg
En betydelig andel av befolkningen var den gang satt ut av spill fordi de var avhengige av britiskforsynt opium, og eldgamle kunstverk ble solgt på gatene for slikk og ingenting.
– Det er snakk om gjenstander som er blitt stjålet. Noe av det kommer tilbake, men det kommer ikke til de rette stedene, slår kunstekspert Yang fast.
Han mener at avtalen mellom KODE og Universitetet i Peking ikke er god nok. Marmorsøylene burde overføres til stedet de opprinnelig ble tatt vekk fra og ikke bare havne på tilsynelatende et tilfeldig sted eller i hendene på en tilfeldig organisasjon.
– Ellers er det ikke en reell overføring. Slik avtalen mellom KODE og Universitetet i Peking er nå, endres bare statusen på søylene fra «stjålet kulturarv i Vesten» til «stjålet kulturarv i Kina»
KODE-direktøren: – Kjøpt lovlig
Før jul ble det kjent at KODE får ti millioner kroner av en Kinas rikeste menn for å tilbakeføre syv av de 21 marmorsøylene til Kina.
Søylene skal forvaltes av Universitetet i Peking, uten at dette påvirker eierforhold til dem. Det er dette som har skapt bølger i den kinesiske opinionen.
Ifølge KODE-direktør Karin Hindsbo er det uaktuelt å gi fra seg eiendomsretten til gjenstander i Kina-samlingen, som Kunstmuseene i Bergen fikk av Johan Wilhelm Normann Munthe.
Han anskaffet seg til sammen 2.500 kunstgjenstander i løpet av sine år som general i den kinesiske hæren.
Selv om disse ble kjøpt lovlig i samtiden, som for eksempel på gatemarkeder, vil en slik eksport av en nasjons kulturelle arv neppe vært legitim den dag i dag.
– Munthe kjøpte gjenstandene på en fullt ut lovlig måte, og dette er vår eiendom. Men jeg forstår at dette er veldig følelsesladet i Kina, sier Kode-direktør Karin Hindsbo.
NB: KODEs Kinasamling er ennå stengt for offentligheten, etter at rundt 25 verdifulle gjenstander ble stjålet i fjor. Trolig åpner ikke utstillingen igjen før om ett års tid, etter at de nye sikkerhetsmekanismene er på plass.
Her er NRKs TV-innslag da avtalen mellom KODE og universitetet i Peking ble kjent før jul: