Her skal de bli best i Norge på å leve bærekraftig

Fredag åpnet UNESCO sitt første biosfæreområde på norsk jord i Nordhordland. For villsaubonde Helene Olli Sollid handler det noe ulne begrepet nettopp om ull.

Helene Olli Sollid

BIOULL: Bonde Helene Olli Sollid vil bidra til biosfæresatsingen ved å bruke all ull.

Foto: Leif Rune Løland / NRK

Før sommeren utnevnte UNESCO 11 kommuner i Nordhordland til Norges første biosfæreområde.

Ifølge UNESCO kan biosfæreområde forklares som «et avgrenset geografisk modellområde der man legger til rette for bærekraftig utvikling».

Målet er å sikre naturmangfold, bærekrfatig bruk av naturressurser samt verne om lokal kultur og identitet.

Arbeidet med å gjøre de 11 kommunene i Nordhordland til et biosfæreområde har pågått siden 2013, og i juni ble området offisielt godkjent av UNESCO i Paris.

Nordhordland

UNESCO-STATUS: 11 kommuner i Nordhordland er tildelt status som biosfæreområde av UNESCO.

Foto: Eivind Senneset / NRK

Utnytter all ull

Selv om det for mange er litt ullent hva biosfæreområde betyr, er det faktisk ull det handler om for villsaubonde Helene Olli Sollid.

Hun vet mye om at det hvert år blir kastet store mengder saueull som aldri brukes om igjen.

Det vil hun gjøre noe med.

– Nesten alle jeg kjenner bare kaster ulla, det er veldig trist. Min langsiktige plan er å lage en bedrift som produserer isolasjonsmatter av ull. Ull er en naturlig brannhemmer, sier Sollid.

Helene Olli Sollid

TENKER NYTT: Bonde og gründer Helene Olli Sollid håper å gjøre butikk ut av ull som brukes om igjen.

Foto: Leif Rune Løland / NRK


Markerte åpningen

Fredag kveld var lokalbefolkningen, politikere og andre engasjerte i Nordhordland samlet til vardebrenning for å markere den offisielle åpningen av biosfæreområdet.

Leder av styringsgruppa, Jarle Skeidsvoll, gleder seg over UNESCO-utnevnelsen.

– Biosfæren strekker seg fra havet, og helt opp i Stølsheimen. Vi kan kalle dette for Nordhordlands bærekraftsdugnad, sier Skeidsvoll.

– Men hva skal dere gjøre?

– Vi skal forandre samfunnet vårt, slår Skeidsvoll fast.

Nattevandring til Håøytoppen på Flatøy

NATTEVANDRING: Fredag kveld ble biosfæreområdet offisielt åpnet med vardebrenning og nattevandring til Håøytoppen på Flatøy.

Foto: Arne Abrahamsen

Samler inn kunnskap

Å kaste mindre ull er altså bare ett eksempel på hva det kan bety å leve bærekraftig.

Eksempel på andre tiltak som planlegges er å fjerne skog i områder der den ikke hører hjemme, bedre levekårene til villaks og oppdrettslaks, og å lage en turistrute bygget på tradisjonen omkring sau og ull i regionen.

Prosjektleder Kari Evensen Natland sier UNESCO har et overordnet mål om å samle inn kunnskap fra ulike deler av verden.

Nå også fra de 11 kommunene i Nordhordland.

– De ønsker å finne ut hva som kan fungere som bærekraftig utvikling ut fra de ressursene man har på hjemplassen, sier Natland.

Jarle Skeidsvoll og Kari Evensen Natland

PÅDRIVERE: Jarle Skeidsvoll og Kari Evensen Natland har store forventninger til hva som vil komme ut av UNESCO-statusen i Nordhordland.

Foto: Leif Rune Løland / NRK

Lofoten følger etter

I Norge kan Lofoten ligge an til å bli det neste stedet som får biosfæreområde etter Nordhordland.

Ifølge Lofotposten har selskapet Lofoten Matpark allerede gjennomført en forstudie med sikte på at Lofoten skal få godkjent status som biosfæreområde i 2020.

I neste uke er det planlagt flere folkemøter i Nordhordland der folk kan komme med innspill til biosfæresatsingen.

Det er også planlagt en markering senere i høst der flere statsråder er ventet å komme.

Les også: Dette kan bli Noregs første UNESCO-reservat