NRK Meny
Normal

Havforskere føler seg terrorisert av innsynskrav fra oppdrettsadvokater

I vår har en rekke havforskere brukt mye av tiden sin på grave frem tusenvis av dokumenter til et advokatkontor i Bergen. Norsk Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), som organiserer lakseoppdrettere, er hovedklienten.

Taranger

TAR MYE TID: Konsekvensene av innsynsbegjæringene er at vi ikke får nok tid å gjøre jobben vår, sier forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Foto: Dag Harald Kvammen Andersen / NRK

– Dette er tåkelegging av det vi egentlig skal holde på med. Konsekvensene av innsynsbegjæringene er at vi ikke får nok tid å gjøre jobben vår, sier forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet (HI) i Bergen.

De siste månedene har forskere ved hans institutt og Norsk Institutt for naturforskning, NINA, fått omfattende krav om innsyn i arkivene fra advokatkontoret Steenstrup Stordrange i Bergen. Til NINA er det bedt om innsyn i dokumenter helt tilbake til 1973.

Ønsker ikke oppmerksomhet

Advokat Lars Alsaker hos Steenstrup Stordrange, som har sendt innsynskravene, vil ikke fortelle hvem klienten hans er.

– Oppmerksomhet rundt denne saken er ikke i mine klienters interesse, og jeg ønsker derfor ikke å uttale meg.

Advokat Lars Alsaker hos Steenstrup Stordrange

Etter det NRK kjenner til er NSL en sentral klient hos Steenstrup Stordrange, og de som ba om innsyn i dokumenter fra Havforskningsinstituttets lakselusstudie i Kvinnherad.

NSL organiserer små og mellomstore lakseoppdrettere.

Det har ikke lykkes NRK å få en uttalelse fra dem.

I tillegg til landsforeningen er elveeiere og oppdrettere i Hardanger blant klientene.

Flere tusen dokumenter

Havforskningsinstituttet i Bergen har et omfattende forskningsprogram for lakselus. De ser på hvordan lakselus fra oppdrettslaks påvirker vill-laksen og sjø-ørreten.

De har mottatt innsynskrav fra advokatkontoret om flere tusen dokumenter, eposter og tekstmeldinger tilbake til 1998.

Forskerne har derfor måttet jobbe med å finne fram og sende ut dokumenter.

– Jeg føler det er en trakassering av forskere. Og ikke minst handler det om en måte å diskreditere forskningen på en måte som ikke har noe med forskningen å gjøre. Det finnes allerede et internasjonalt system for å kvalitetssikre slik forskning, sier forskningssjef i NINA, Kjetil Hindar.

Havforskerne kaller de ekstreme innsynsbegjæringene en «drittpakke».

– Vi har invitert til å ta faglige diskusjoner, men det har blitt avslått, sier forskningsdirektør Taranger.

Kjetil Hindar

TRAKASSERING: Forskningssjef i NINA, Kjetil Hindar, mener de omfattende innsynsbegjæringene er trakassering av forskerne, og en drittpakke for å få fokus bort fra selve forskningen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Økonomiske konsekvenser

I fjor vedtok Stortinget «trafikklyssystemet», et kontrollsystem for oppdrettsnæringen. Oppdretterne får kun øke produksjonen i områder der villfisken ikke er truet av lakselusen.

Havforskningsinstituttet leder overvåkningen av lakselus og derfor har deres forskningsresultater betydelige økonomiske konsekvenser for oppretterne.

Det står om hundrevis av millioner kroner.

– Det virker som om intensjonen har vært å diskreditere forskning som handler om effekten av laks og lakselus på sjøørret. Jeg skjønner ikke at noen ønsker å ødelegge for forskere som gjør den viktige jobben med å finne et et reguleringsverktøy, sier Kjetil Hinder.

Amper tid

Det har vært hete diskusjoner mellom forskere og oppdrettsnæringen den siste tiden.

I et oppvaskmøte kranglet Havforskningsinstituttet og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) om instituttets mangeårige lakselus-studie i Etnelva og Guddalselva i Kvinnherad i Hordaland.

– HI skal være et næringsvennlig institutt, uttalte Sandberg etter møtet, og fikk kraftige reaksjoner.

Siste video

Det aller første julemarkedet i Bergen er en suksess. Den første uken det har vært åpent har tusenvis av mennesker vært innom.
Vestlandsrevyen 12. desember 2017