Tilbodet om behandling i Bergen fengsel var det første strukturerte tiltaket for overgrepsdømde i norske fengsel, og starta i 1998. I dag nyttar 25 av 60 innsette seg av det frivillige tilbodet, der målet er å hindre nye overgrep.
Det finst no tilsvarande tilbod i fleire fengsel, men fordi behandlinga er frivillig har Helsedirektoratet ikkje ei nasjonal oversikt som viser kor mange som blir behandla.
Tilbodet bak murane er òg det einaste behandlingstilbodet dei overgrepsdømde får.
Frivillig å delta
– Det er omtrent umogleg å få behandling ute i samfunnet. Terapi burde vere lettare tilgjengeleg, det kan gjera mykje for mange, seier assisterande regiondirektør i kriminalomsorga region vest, Leif Waage.
Han er spesialist i klinisk psykologi, og var med på å etablere behandlingstiltaket i Bergen fengsel.
Dei overgrepsdømde som sit i fengsel søkjer sjølv om å få behandling. Waage skulle ynskje det var fleire som faktisk gjorde det.
– Inngangsbilletten er lett tilgjengeleg, men ein må innrømme at ein har eit problem.
Dei tilsette i fengselet prøver å gå i dialog med innsette som seier nei til behandling, men Waage fortel at ein ikkje har nok ressursar til å følge opp alle.
Ikkje dokumentert effekt
– Det er ingen behandlingsmetode av seksualforbrytarar som gir full effekt. Vi friskmeldar ingen, men kan redusere risikoen for nye overgrep og kriminalitet, seier Waage.
Mellom fem og 15 prosent av dei som tidlegare har vore dømd for seksuelle overgrep får tilbakefall.
Likevel trur ikkje Waage at det ville fungert betre om behandlinga var pålagt for alle som er under soning.
– Tvangsbehandling har ingen positiv effekt og kan heller forsterke problemet. Det er fullt mogleg å jobbe med å auke motivasjon for behandling, seier Waage.
– Behandlinga blir aldri god nok
Fengselsdirektør Knut Bjarkeid i Ila fengsel trur talet på dei som får behandling er lågare enn før.
– Dette har òg å gjere med at vi har ei større gruppe innsette no som det ikkje er mogleg å behandle eller som ikkje vil dra nytte av behandlinga, fordi dei er for sjuke, seier Bjarkeid.
Leif Waage meiner ein må styrke ettervernet for å kunne tilby oppfølging og behandling òg etter at dei dømde har sona fengselsstraffa
– Behandlingstilbodet er ikkje godt nok når vi no er usikre på effekten.