Dette skroget skal flyte igjen om seks uker

HAAKONSVERN (NRK): Sjøforsvaret har en plan for å få KNM «Helge Ingstad» raskt på vannet igjen.

Skader på KNM Helge Ingstad

STÅLPLATER: Denne flengen i fregatten skal tettes med stålplater. Målet er at fregatten skal flyte igjen om fem til seks uker.

Foto: Jon Bolstad / NRK

Sjef for maritime kapasiteter i Forsvarsmateriell, flaggkommandør Thomas Wedervang, avslørte at Sjøforsvaret har en ambisiøs plan for fregatten som traff et tankskip i Hjeltefjorden 8. november.

– Vi har bestilt prefabrikkert stålplater for å reparere fregatten og har planer om å få den på vannet igjen i løpet av fem til seks uker, sa Wedervang på dagens pressekonferanse.

Flaggkommandøren poengterer at dette ikke vil være en permanent løsning, men det vil sørge for at fregatten kan flyte på egen hånd.

Nils-Andreas Stensønes foran KNM Helge Ingstad

MER ENN 500 MILLIONER: Tidligere har forsvarsminister Frank Bakke-Jensen anslått prislappen på bergingsaksjonen til 500 millioner kroner. – Det anslaget ble gjort i starten av februar. Hevingen begynte i slutten i februar. Men den endelige summen er ikke klar, sier sjef Sjøforsvaret, Nils-Andreas Stensønes,

Foto: Jon Bolstad / NRK

Lettet sjef

– Jeg er lettet. Det er en god dag for oss når KNM «Helge Ingstad» nå er tilbake, sier Wedervang.

Han sier at fregatten skal debunkres, det vil si tømmes helt for drivstoff, for å se nærmere på strukturen i fartøyet.

– Slik kan vi sørge for at vi har best mulig beslutningsgrunnlag når vi skal bestemme oss for fregattens endelig skjebne.

Wedervang sier at det hittil har blitt tatt ut over 1400 komponenter fra KNM «Helge Ingstad». Listen er på totalt 2500 komponenter.

– Det er blandede følelser i dag, sier sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes.

– Det er godt å få fregatten hjem, men vondt å se den i denne forfatningen, sier han.

fregatten Ingstad

PÅ LAND: KNM «Helge Ingstad» er tilbake på Haakonsvern.

Foto: JON BOLSTAD / NRK

Sjekker alle deler

Nå skal Sjøforsvaret begynne den nitide jobben med å gjennomgå hele fartøyet.

– Vi konsentrerer oss om komponenter som er dyre eller vanskelige å anskaffe. Delene skal testes grundig før vi bruker dem, vi kommer ikke til å gjenbruker sikkerhetskritiske systemer vi er usikre på, sier Stensønes.

Mekanisk utstyr er lettest å reparere, erfarer han.

– Men vi prøver også å preservere dyre elektroniske kort. Vi gjør en kost-nyttevurdering på hver enkelt komponent, sier Stensønes.

Prisen for det hele, gjenstår å beregne. Tidligere har forsvarsministeren anslått en halv milliard kroner, men da måtte bergingen startet tidligere.

– Det eneste som er sikkert, er at Sjøforsvaret ikke kan ta hele regningen, sier Stensønes.