Bergens meninger om politiet kan bli forkastet

Bystyret i Bergen behandlet i går en høringsuttalelse til politianalysen som foreslår en reduksjon fra 27 til seks politidistrikter i Norge. Problemet er bare at høringsfristen gikk ut 1. oktober.

– Det har kommet over 270 høringsuttalelser. Noen kom noen dager etter fristen, men at det kommer så sent som dette, er litt spesielt, sier ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Arne Aass.

• LES OGSÅ: Bergen støtter politiets kuttforslag

Byrådspartiene Høyre, Frp og KrF sin innstilling ble sendt inn før fristen. I går tok bystyrepolitikerne opp sitt ståsted om saken.

I sin behandling av saken la de inn en forutsetning om at reduksjonen av antall politidistrikter ikke skal innebære mindre lokalt og synlig politi. De understreket også at politiet må virke i samspill med publikum.

– Toget kan være gått

Nå er det usikkert om disse to synspunktene fra Bergen blir vektlagt i departementets behandling av de mange høringsinnspillene til utformingen av fremtidens Politi-Norge.

• BAKGRUNN: Disse lensmannskontorene kan forsvinne

Aass sier nemlig at han ikke kan garantere at bystyrets formuleringer vil bli like tungt vektlagt som det som kom fra byrådet innenfor høringsfristen.

– Vi er godt i gang med å systematisere høringsuttalelsene og utforme våre anbefalinger. Vi er fortsatt lydhøre for gode argumenter, men det vil alltid være en fordel å komme med sin argumentasjon så tidlig som mulig i et slikt arbeid.

– Svekker dette Bergen kommunes mulighet til å bli hørt i prosessen?

– Jeg vil ikke si det så kategorisk. Departementet leser alle brev som kommer til oss. Men kommer man veldig sent, så kan det som sagt være tog som har gått, sier Aass.

En «feiltakelse»

Invitasjonen til høring er datert fra Justisdepartementet 21. juni. I byrådets uttalelse fra 26. september skriver tidligere byrådsleder Monica Mæland at «Bergen kommune mottok ved en feiltakelse brevet med invitasjon til å avgi høringsuttalelse først 10. september 2013».

– På grunn av sent innkommet høringsbrev, har ikke bystyret rukket å fatte vedtak innen utløpet av høringsfristen, skriver kommunens spesialrådgiver Kari Maisol Knudsen i byrådets høringsinnspill til departementet.

Hun understreket samtidig at det var bystyret som skulle fatte det endelige vedtaket om høringsuttalelsen. Og det har de nå altså gjort – en måned etter fristens utløp – med endringer som kanskje aldri blir tatt hensyn til.

Ap: – Ganske urovekkende

Harald Schjelderup (Ap) sto i spissen for arbeidet med å få inn de nye formuleringene om lokalt synlig politi. Han sier det er frustrerende at disse nå kan vise seg å bli forkastet av departementet.

– Ja, det synes jeg. Det er faktisk ganske urovekkende at de viktige endringene et bredt flertall i bystyret faktisk gjorde, kan vise seg å ikke bli tatt hensyn til, sier Aps gruppeleder i bystyret.

Han ønsker nå å finne ut av om det er departementet eller kommunen sin feil at fristen ikke ble overholdt.

– Dette burde jeg sett i bystyret i går, og tatt det opp. Nå kommer jeg til å spørre om dette i forretningsutvalget på tirsdag, sier Schjelderup, som håper bystyret, og ikke bare byrådet, blir hørt av departementet.

– Det ville være veldig spesielt om Norges nest største by ikke skulle få sin uttalelse hensyntatt. Så jeg håper Justisdepartementet er rause nok til å ta bystyrets uttalelse med.

– Inngår dessverre i et mønster

Ove Sverre Bjørdal (Sp) mener det uansett forsinkelser i utsendelsen av brevet burde vært tid til å behandle saken i bystyremøtet 25. september.

– Denne saken inngår dessverre i et mønster byrådet har fulgt. Nesten alle saker vi hadde til behandling i bystyret i går var forsinket. Byrådet er i mange tilfeller så trege i saksbehandlingen at bystyret som organ ikke får uttalt seg.

– Men i en del saker kan man jo også stille spørsmål ved om høringsfristen fra departementene er lang nok, sier Bjørdal.

Stolt-Nielsen: – Beklagelig

Byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen er enig med Schjelderup i at det er synd om bystyrets uttalelse ikke blir vurdert.

– Det synes jeg vil være beklagelig, sier hun.

Stolt-Nielsen sier grunnlaget for forsinkelsen, som gjorde at saken ikke kom opp for bystyret før høringsfristens utløp, er en feil hos departementet.

– Vi sto som høringspart, men mottok aldri høringen, grunnet en feil i e-post-listene til departementets serviceavdeling. Vi ba om utsatt frist, uten å få det innvilget, men fikk i en e-post til oss 11. september opplyst at departementet også ønsket velkommen uttalelser etter fristens utløp. Derfor forutsetter vi at de synspunkt som kommer fra bystyret blir tatt med, sier hun.

– Bergen kommune har gjort sitt for å komme med innspill i denne saken, og er en uskyldig part når feilen skyldtes at vi ikke sto på den e-post-listen.