– Rettshjelp til asylbarna er ikke statens ansvar

I dag skal regjeringens avtale for asylbarna tre i kraft. Inntil 140 asylbarn får krav på opphold i dag, fordi de faller inn under regjeringens «engangsløsning for lengeværende barn».

Men, sakene til disse barna blir ikke automatisk gjennomgått og endret. Familiene må sende inn en søknad om omgjøringsbegjæring for at UNE skal vurdere om de har krav på opphold.

– Det burde være et minstekrav at regjeringen gir gratis rettshjelp, når de lager en slik ordning, sier Bøe.

– Dette er vanskelig regelverk med mye komplisert juss. Familier som ikke leser eller skriver norsk kan ikke gjøre dette på egen hånd. De trenger advokater, sier Aina Heldal Bøe.

Som NRK fortalte mandag har Bøe satt i gang en dugnad for å skaffe penger og advokater som kan jobbe gratis.

Støtter ikke gratis rettshjelp

KrF og Venstre forhandlet fram løsningen med Høyre og Frp i fjor høst. Da jublet KrFs Knut Arild Hareide og kalte det for et «amnesti for asylbarna».

– Vi får rettferdighet for asylbarna! sa Hareide 30. september.

Det var også partiets viktigste sak, sa Hareide før de gikk i regjeringsforhandlingene.

Men gratis rettshjelp var ikke en del av avtalen, sier stortingsrepresentant for KrF, Line Henriette Hjemdal.

– Ordningen er slik i dag at det skal ikke være et offentlig ansvar å bidra til rettshjelp til disse barna, og det forholder KrF seg til, sier Hjemdal.

Samtidig fikk KrF en ny sjanse til å gi støtte til gratis rettshjelp. SV la fram et forslag på Stortinget om å gi en million kroner i støtte til gratis rettshjelp. KrF stemte imot.

Hvorfor støttet ikke KrF forslaget om å gi penger til rettshjelp?

– Vi forholder oss til avtalen vi ble enige om med regjeringen. Fri rettshjelp var ikke en del av den avtalen, sier Hjemdal.

• Les også: Samler inn penger til søksmål mot staten

Kuttet i støtten kort tid før

– KrF har gått i bresjen for at det trengs nye forskrifter og en løsning for asylbarna. Resultatet er mer kompliserte regler enn de vi hadde, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).

– Da er det underlig at de ikke vil bidra med et minimum av rettshjelp, sier Austenå.

NOAS har fått 200 000 kroner til å gi rettshjelp hvert år, en bevilgning de normalt får i mai. I år har derimot Justisdepartementet fjernet disse midlene.

– Vi visste at vi ville trenge forsterkninger da de nye reglene for asylbarn kom, derfor søkte vi om ekstra støtte, sier Austenå.

– I stedet har Justisdepartementet fjernet all støtte til rettshjelp. Nå har vi måtte halvere staben vår. Dette er det motsatte av å ta vare på barnas beste, sier Austenå.

De søkte om 1,2 millioner kroner, men fikk ingenting. Heller ikke Stortinget ville gi dem midler, da SV la fram forslag om å støtte NOAS med én million kroner.

– Dette er et rettsdemokratisk problem, sier Audun Lysbakken i SV.

NRK har forsøkt å få kommentar fra Justisdepartementet de siste dagene, de har ikke vært tilgjengelig for kommentar.

Frykter barn blir kastet ut

– Det vil kunne skje at barn som har rett på opphold i Norge blir sendt ut av landet fordi familien ikke fikk sendt inn en søknad, sier Aina Heldal Bøe.

For å få saken sin vurdert på nytt, må familiene sende inn en omgjøringsbegjæring. Søknaden krever en god del dokumentasjon og forarbeid.

Det koster rundt 10 000 kroner for en advokat å ta på seg en sak og sende inn en søknad.

– Målet med dugnaden er at vi skal få sendt inn en søknad på vegne av alle asylbarna. I første omgang de som får krav på opphold i dag, sier Bøe.