– Hadde vi ikke hatt tarmgass, hadde vi strøket med ganske raskt, sier overlege og professor, Trygve Hausken ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen.
2,5 liter gass ut daglig
Tarmgassen inneholder nemlig næringsstoffer som vi trenger. Nitrogen, karbohydrater, hydrogen, metan og svovel. Det går til sammen 30 liter gass gjennom tarmsystemet i døgnet. Opp til 2,5 liter av gassen blir sluppet ut. De fleste av oss slipper luft mellom 10 og 22 ganger i døgnet.
– Mye av tarmgassen blir brukt til å bygge kroppen. Nitrogen og karbohydrater blir tatt opp i blodet, og skilles også ut igjen gjennom det, sier Hausken.
Luften komme enten inn i systemet ved at man svelger den, eller ved at den blir produsert av bakterier i tykktarmen. Folk har faktisk ti ganger mer bakterier i tykktarmen enn det er celler i kroppen.
«Gerilja» eller «bråkepromp»
FLERE PROMPETYPER: Professor Trygve Hausken skiller mellom det han kaller geriljaene og bråkeprompen. Kun den ene typen lukter.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRKEn fis er ikke lik en annen fis. Det finnes flere ulike typer, sier Trygve Hausken.
- Geriljaene: En lydløs promp, men som kan lukte voldsomt av og til.
- Bråkepromp: Er ofte mer luktfrie.
Geriljaene har mye hydrogensulfid i seg og det gjør dem ofte til reine stinkbomber.
– Når det gjelder bråkeprompen så er det først og fremst lydnivået som kan imponere, sier professor Hausken.
Ubehagelig
Det er ikke farlig å holde inne en promp, men det er ikke spesielt behagelig. Det bygger seg opp mye gass i tykktarmen. Forsøker man å holde inne gassen blir det mye verre.
– Metanen som er i tarmgass er faktisk eksplosiv. Det kan få konsekvenser under for eksempel operasjoner uten at det er direkte farlig. En liten smell kan det imidlertid bli på operasjonsbordet, sier Hausken.
Helse i hver promp
Å slippe ut prompen kan være sunt. Forsøk med mus viser blant annet at det kan være godt for blodtrykket.
For mye gass i systemet kan være plagsomt for mange. Løsningen kan ofte være kostråd der man tar vekk matvarer som fører til mye tarmgass.
– Kål og rå løk er eksempler på slike matvarer. Fårikål er godt, men kan gi visse bivirkninger, sier Hausken.
– Kan vi styre prompen slik at den ikke lager lyd?
– Nei det kan vi ikke. Men endetarmsåpningen den kan vi påvirke. Nervetrådene der kan skille mellom hvilket problem som er i ferd med å oppstå. Er det for eksempel bare luft, eller er det også avføring på vei. I verste fall kan man knipe igjen å slippe ut bare gassen og ikke avføringen, sier professor Trygve Hausken.
–Det er utrolig hvordan kroppen er bygget opp. Men å styre om det skal lukte eller ikke, det er umulig. Da må man i stedet styre matinntaket, avslutter Hausken.
