Hopp til innhold

– Å ikke huske voldtekt er en enorm tilleggsbelastning

Hver tredje pasient ved voldtektsmottaket husker lite eller ingenting av voldtekten, viser rapporter fra landets to største voldtektsmottak.

Løvik 1

BELASTNING: Bistandsadvokat May Britt Løvik sier at ofre for voldtekt som ikke husker, må leve med en stor tilleggsbelastning.

Foto: CHRISTIAN LURA / NRK

Advokat May Britt Løvik har bistått mange voldtektsofre i rettssaker. Noen av dem fører med seg mye presseomtale, spesielt når kvinner overfalles på åpen gate.

Men de fleste voldtektene skjer ikke mot tilfeldige ofre i mørke smug. De skjer langt oftere på fest, der både offer og gjerningsperson har inntatt mye alkohol, noen ganger andre rusmidler.

Statistikk fra Bergen legevakt viser at hver tredje pasient ved voldtektsmottaket de siste åtte årene husker lite eller ingenting av hendelsen.

Oslo legevakt opplyser at bildet er det samme der.

– Noen har tatt mye selv

– Noen har tatt for mye rusmidler selv. Andre opplever å bli fôret med stoffer som gjør at de husker mindre og gjør dem lettere å forgripe seg på, sier Løvik.

Manglende hukommelse som følge av overstadig beruselse er ett av politiets største hindre for å kunne oppklare voldtekter:

Laster innhold, vennligst vent..

De som opplever å glemme det de tror er en voldtekt, er utsatt for en enorm tilleggsbelastning, sier Løvik.

– De skal leve med at de har vært utsatt for et overgrep som de selv ikke husker. De vet det har skjedd, og det finnes kanskje bevis for at det har skjedd, men det er i det blå hvem som har gjort det eller hvor det skjedde, sier Løvik.

Mange saker for politiet

– Det er vanskelig å skulle bevise hva som har skjedd, kanskje spesielt etter såkalte festvoldtekter, sier Jannike Bremar Johannessen, fungerende leder for vold- og sedelighetsseksjonen i Vest politidistrikt.

Politiet i Bergen har mange voldtektssaker å etterforske om dagen. Mange av sakene er vanskelige fordi offeret husker lite, ifølge Johannessen.

Jannicke Bremar Johannessen

VANSKELIG: Når offeret ikke husker, får politiet problemer med etterforskningen, sier Jannike Bremar Johannessen ved vold- og sedelighetsseksjonen.

Foto: Kjell Jøran Hansen / NRK

Hun ble overrasket da hun så statistikken over hvor mange antatte ofre som ikke husker hendelsen.

– At en tredjedel sier at de husker lite av hendelsen, gjør noe med informasjonen vi kan få, sier Johannessen.

– Neddoping er et lite problem

Hun er derimot ikke enig med Løvik i at problemet med neddoping er stort.

– Når den fornærmede har forklart seg om hva de har tatt av rusmidler, er det veldig sjelden vi finner ting som de ikke selv har kontroll på, sier Johannessen.

Også Løvik vet at klientene hennes har en dårlig sak om de har fått blackout:

– Husker du ingenting og ikke kan peke ut en konkret mistenkt, er muligheten for fellende dom nesten ikke til stede, sier Løvik.