Normal

Anette (20) er ikke redd for å bli slått eller spyttet på

I fjor ble hver åttende polititjenestemann utsatt for vold i jobben, og volden mot politiet øker. Politistudent Anette Andreassen går et tøft yrke i møte, men det skremmer ikke 20-åringen.

Anette Andreassen

Hun har bare vært politistudent i tre uker, foreløpig tenker Anette Andreassen lite på det som kan møte henne av tøffe situasjoner som politibetjent.

Foto: NRK

– Man må ha tro på seg selv, og at man klarer å håndtere situasjoner man havner i, sier Andreassen.

Utfordrende yrke

Vinden lager bølger i kornåkeren, oksene beiter på tunet, Glomma renner stille forbi og det suser i skogen.

politibil

Politistudentene må forberedes på å håndtere voldelige personer.

Foto: Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / Scanpix

Vi befinner oss cirka tre kilometer nord for Kongsvinger sentrum. Her på Sæter gård, i naturskjønne omgivelser, ligger Politihøgskolens utdanningssenter i Kongsvinger.

Studentene, som befinner seg her, er ikke her for å lære om kuer, skog eller elv. De skal bli politibetjenter.

– Jeg ser på dette som en spennende utfordring. Det er noe jeg har hatt lyst til lenge. Politi er et yrke med mange valgmuligheter, og det er fint å kunne bidra til et tryggere samfunn, sier Daniel Ottervang fra Oslo, som bare har vært politistudent i cirka tre uker.

For å kunne bidra til et tryggere samfunn må Ottervang og hans 143 medstudenter i Kongsvinger regne med å møte motstand enkelte ganger. Tallene viser at vold mot politiet har økt de siste årene.

Da biltyven kom ville han nok heller kjøre på politiet enn spikermatta. Foten ble knust, og jeg var sykmeldt i flere måneder etterpå.

Politibetjent, Kjetil Bekken

Påkjørt av biltyv

I fjor økte antall voldsepisoder med 16 prosent, i forhold til året før. Politiets fellesforbund er bekymret over utviklingen. Det er også politibetjenter som har opplevd vold på kroppen.

Politibetjent Kjetil Bekken

Politibetjent Kjetil Bekken ble nær drept i 2005.

Foto: Linda Vespestad / NRK

– Det er tragisk at sånt skjer. Det er ubehagelig når man står i en situasjon der man blir møtt med spytting, trusler og slag. Vi kan ikke bare snu og gå. Vi må fullføre oppdraget, sier politibetjent ved Kongsvinger politistasjon, Kjetil Bekken.

Han har blitt spyttet på, truet, slått og sparket. I 2005 ble han nær drept da han ble påkjørt av en biltyv.

Bekken og makkeren hans skulle legge ut ei spikermatte for å stanse en mann i en stjålet bil.

– Da biltyven kom ville han nok heller kjøre på politiet enn spikermatta. Jeg løp for å komme unna, men han kjørte etter meg. Jeg var så heldig, hvis jeg kan si det sånn, at bare foten kom under bilen. Foten ble knust, og jeg var sykmeldt i flere måneder etterpå, forteller Bekken.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kommer langt med å snakke

Det har også vært andre alvorlige hendelser som kunne endt med dødelig utgang. I mai ble en politibetjent uten forvarsel slått i bakken i Oslo, mens han ligger nede blir han slått og sparket i hodet. Han ble alvorlig skadet i overfallet.

Heldigvis er det sjelden at volden blir så alvorlig, og det finnes nok av tilfeller med mindre alvorlige hendelser. Bare i høst skal Gjøvik tingrett behandle tre saker der personer er tiltalt for vold mot politiet.

Likevel løses de fleste konflikter med å snakke med folk, mener politioverbetjent og politifaglærer ved Politihøgskolens utdanningssenter, Jan Vegard Heierdal.

– Jeg pleier å si til studentene at 95 prosent av alle oppdrag blir løst ved å snakke med folk, men vi må også trene på den siste fem prosenten.

(Saken fortsetter under bildet.)

Jan Vegard Heierdal og Nils Morten Larsen

Politioverbetjent og politifaglærer Jan Vegard Heierdal og høyskolelektor Nils Morten Larsen forbereder studentene på det som kan møte dem av voldelige situasjoner.

Foto: Linda Vespestad / NRK

– Må å ha et godt hode

Politifaglærer Heierdal tar oss med til skolens arrestasjonsteknikksal. Et stort rom med mjuke matter på gulvet vitner om at studentene har mange tøffe fysiske økter. I taket henger to boksebager og i skapet ligger boksehansker og puter klar for trening.

Arrestasjonsteknikksal

Her trener studentene blant annet på hvordan de skal håndtere arrestanter.

Foto: Linda Vespestad / NRK

Her får studentene øve på fysiske situasjoner de kan havne i i faget arrestasjonsteknikk og selvforsvar.

Det er et praktisk fag der studentene lærer å håndtere arrestanter, håndjernsbruk, risikosituasjoner, selvforsvar, nødvergeteknikker og bruk av hjelpemidler som pepperspray og teleskopbatong.

– Dette faget må sees i sammenheng med andre fag. Det tverrfaglige er viktig. Dette er enden av en konfliktsituasjon, og vi trener på alle elementene. Det er mye teknikk, så det gjelder å ha et godt hode. Kan man føre en god samtale med mennesker, så klarer man å løse de aller fleste situasjoner uten fysisk maktbruk, sier Heierdal.

Øver på å snakke rett


Sammen med høyskolelektor Nils Morten Larsen forbereder han studentene på hvordan de skal takle situasjoner hvor de kan bli utsatt for vold.

– Det er ikke tvil om at det vil være folk det vil være vanskelig å pågripe. Da er det viktig at man er trygg på sine ferdigheter.

Politibetjent og politifaglærer, Jan Vegard Heierdal

Larsen underviser i fagene kommunikasjon og konflikthåndtering og psykologi. Fagene går hånd i hånd med faget arrestasjonsteknikk og selvforsvar.

Disse fagene skal forberede studentene på møter med personer som kan utøve vold, og hvordan de skal håndtere situasjonen.

– Jeg tror det er viktig at studentene forbereder seg mentalt på at de vil havne i sånne typer situasjoner. Vi lærer de blant annet hva man bør si, hva man bør unngå å si og at man ikke møter disse personene med aggresjon for det kan forverre situasjonen, sier Larsen.

Politet pågriper voldelig tyv

Studentene må lære riktig arrestasjonsteknikk for å takle aggressive personer. Her blir en en voldelig tyv pågrepet på Sotra utenfor Bergen

Foto: Christian Kråkenes / NRK

Skoleåret begynner rolig med prøving av håndjern, etter hvert øker intensiteten. Og studentene får prøve hvordan de jobber under stress.

– Dette er et treårig løp. Vi starter rolig, og øker motstandsnivået etter hvert. Det blir mer motstand i markørene de jobber med, som er hverandre. Vi jobber med hvordan vi står, beveger oss og snakker. Hele bakgrunnen er at vi skal kunne dempe konflikten, sier Heierdal.

Viktig med selvtillit

Det er ikke lett å roe sinte personer som spytter på deg og kaller deg opp. Man kjenner hjerte pumpe ekstra og svetten begynner å piple fram på pannen. Da gjelder det å holde hodet kaldt.

– Det er ikke tvil om at det vil være folk det vil være vanskelig å pågripe. Da er det viktig at man er trygg på sine ferdigheter. Det gir mental styrke, og mer selvtillit til å håndtere situasjonen på best mulig måte, sier Heierdal.

(Saken fortsetter under bildet.)

Fra venstre: Daniel Ottervang, Anette Andreassen og Frank Nyborg

Daniel Ottervang (f.v.), Anette Andreassen og Frank Nyborg trives som politistudent

Foto: Linda Vespestad / NRK

Utenfor utdanningssenterets hovedbygg sitter de tre ferske studentene Anette Andreassen, Daniel Ottervang og Frank Nyborg.

De har bare prøvd seg som politistudenter i tre uker, men trives allerede veldig godt. Sammen skal de gå i Kongsvinger i ett år før de skal ut i praksis.

Føler seg trygge

I naturskjønne omgivelser, med lukten av nyslått korn i nesa, synet av beitene kuer og blåne etter blåne i det fjerne, er det ikke lett å forestille seg at man en dag kanskje står ansikt til ansikt med noen som vil angripe.

– Det skremmer meg ikke nå. Jeg møter sikkert noen skremmende situasjoner, men da må jeg stole på de ferdighetene vi har tilegnet oss her. Sånn sett føler jeg meg trygg. Jeg satser på at man lærer det man trenger her, sier Ottervang fra Oslo.

(Saken fortsetter under bildet.)

Politihøgskolens Utdanningssenter i Kongsvinger

Politihøgskolens Utdanningssenter i Kongsvinger ligger på Sæter gård.

Foto: Linda Vespestad / NRK

Han får støtte fra medstudent Anette Andreassen fra Vestby i Akershus.

– Man er alltid flere politibetjenter, man er ikke alene på oppdrag. Så jeg tror det skal gå greit å håndtere de situasjoner jeg havner i.

Bergenseren Frank Nyborg tror de fleste studentene vet hva de går til.

– Man har valgt et yrke, der man vet at man kan havne i tøffe situasjoner. Man er litt forberedt på det. Hvis man føler man ikke kan takle sånne situasjoner, så hadde man kanskje valgt et annet yrke.