– Honorarene har stått dønn stille så lenge jeg har spilt, sier Morten Wærhaug. Han er musiker, låtskriver og komponist i Elverum.
Wærhaugs erfaringer stemmer godt overens med konklusjonene i en masteroppgave fra Universitetet i Nordland i vår, ifølge Musikkultur. Den viser at musikere i alle genre sliter med det samme,
Nå oppfordres det til solidaritet innad blant utøverne. Men helt enkelt er det ikke å få denne yrkesgruppa til å opptre samla.
– Å organisere musikere er omtrent som å gjete katter, sier Morten Wærhaug.
Katten går helst sin egen veg.
– Når antallet musikere øker for hvert år, gir dette kjøpers marked, sier Knut Løyland ved Telemarksforskning.
Vil ha minimumssatser
Musikernes Fellesorganisasjon har nå laget anbefalte satser for frilandshonorar. For såkalte klubb- og dansejobber anbefales det å ta 4100 kroner for en jobb. Det er en sum som mange musikere mener er urealistisk høg.
Musiker Tom Erik Holmlund sier mange musikere ofte går med på såkalte "dørajobber". Det vil si at de aksepterer å spille for inngangspengene.
Han medgir at dette undergraver lønnsnivået i hans egen yrkesgruppe. Men sier det bare har blitt sånn fordi folk er ivrige på å få seg spillejobber.
Etterlyser solidaritet
Artistene tjener ikke lenger penger på platesalg. Dermed er det i spillejobber inntektsmulighetene ligger, og med mange utøvere blir det ville tilstander. Det forteller Bjørn Ole Rasch. Han er professor ved Universitetet i Agder.
– Vi skulle ønske at det var en sterkere solidaritetsfølelse blant musikere, sier Kristin Hågensen, nestleder i Musikernes Fellesorganisasjon.
Hun mener det ville gjort det lettere å argumentere for et akseptabelt honorarnivå.
Det trengs en bevisstgjøring i forhold til honorarene, mener Morten Wærhaug. Han er innstilt på å si nei til dumpingkontrakter i tida som kommer, men deltar gjerne i et felles skippertak for å få dette til.
Musiker Tom Erik Holmlund er også lei av dårlige kontrakter, og mener de som jobber mye med musikk bør organisere seg.