Han er eleven «alle» vil ha

Store vei- og byggeprosjekter fører til at anleggsbransjen har et skrikende behov for fagfolk.

Det finnes 17 skoler i Norge som tilbyr utdanning innen anleggsteknikk. Dette skoleåret er det 590 skoleplasser, og det var cirka 800 søkere.

• Les også: Liten etterspørsel etter lærlinger
• Les også: Sliter med å få lærlingplasser

Blir kontaktet av entreprenørene

En av disse skolene er Solør videregående skole i Våler i Hedmark, her merker de godt at elevene deres på VG2 anleggsteknikk er svært populære for tida.

– Den siste tida har det vært flere av de store riksentreprenørene AF og Hæhre som har tatt kontakt med oss i forbindelse med E6-utbygginga i Hedmark. De har bedt oss ned på anleggene, vist fram bedriften og hørt om dette er noe for våre elever, sier avdelingsleder for bygg og anleggsteknikk, Henning Olsen.

Solør videregående skole utdanner anleggsmaskinførere, og når NRK besøker skolen er det en stor gravemaskin som trenger vedlikehold.

En av elevene som læres opp er Bjørn Storbråten fra Bang i Valdres, og han er ikke i tvil om sitt yrkesvalg.

– Jeg synes det er veldig moro. Det er maskiner som durer. Det ligger til familien, alle kjører maskiner, sier Storbråten.

– Har ikke vært flinke nok

Store veiprosjekter har ført til et skrikende behov for faglærte innen anleggsbransjen. Men bransjen sliter med rekruttering, bekrefter entreprenørfirmaet Gjermundshaug gruppen.

– Vi har ikke vært flinke nok oppi gjennom årene å rekruttere så det lider vi for nå. Vi får trøbbel med å skaffe folk, sier Ole Gjermundshaug.

• Les også: Mangler lærlinger
• Les også: – Lærlinger er en investeringer

Sjøl om bransjen har vært dårlige på rekruttering så er anleggsmaskinlinja i Våler populær, og det er rift om plassene.

Skolen tar inn 60 elever fra hele landet hvert år, og flere vil de ikke ta inn.

– Hvis vi tar inn flere så kan det i verste fall bety at en, to eller tre av våre elever ikke får lærlingplass. Det betyr at de har gått to år her, og så har de igjen to år av skolegangen sin med lære, men så får de ikke lærlingplass og det er jo katastrofalt i mine øyne, sier avdelingsleder Olsen.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Tenkt kortsiktig

Han mener bransjen sjøl må ta noe av skylda for at de nå mangler arbeidskraft, fordi de alt for lenge har vært altfor dårlige til å ta inn lærlinger.

– Det kan virke som de har tenkt litt kortsiktig, og når de plutselig får disse store jobbene som skal gjøres på kort tid, så får de ikke nok folk.

Ole Gjermundshaug innrømmer at det ikke har vært satsa nok på lærlinger:

– Vi må bruke mer ressurser i bransjen på lærlinger, og vi må ansette flere. Det er vel en kombinasjon av at det tar tid og koster penger at bransjen har vært for dårlige på dette.

Lys framtid

De siste tre åra har Gjermundshaug Gruppen tatt grep for å bedre rekrutteringa. Nå tar de inn mellom fem og seks lærlinger årlig. Ole Gjermundshaug håper resten av bransjen følger etter.

Og den ettertraktede eleven Bjørn Storbråten ser lyst på framtida.

– Det er nok å gjøre, og det er nye store veiprosjekter hele tida. Dessuten er det mange entreprenører som tar inn lærlinger, så det ser bra ut, mener han.

Og eleven er ikke alene om å tro på en lys framtid, også bransjeforeningen for entreprenører tror på det.

– Jeg mener absolutt at disse elevene har en god framtid. Særlig med det statsbudsjettet vi har sett nå der de satser veldig på samferdsel de kommende årene, sier Thomas Norland, som er avdelingsleder for kompetanseavdelingen i Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA).