– Halve sykefraværet har sosiale årsaker

Mer enn halvparten av sykefraværet har bakgrunn i sosiale forhold, og legene som sykmelder folk mangler verktøyene for å løse problemene. Det mener arbeidslivsforsker Rolf Rønning.

Rolf Rønning

ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykmeldingsordning.

Foto: Reidar Gregersen / NRK

Ifølge et større svensk-norsk forskningsprosjekt om sykefravær har drøyt 50 prosent av de sykmeldte en «ikke-medisinsk» bakenforliggende årsak til problemene sine.

– Dersom en arbeidstaker for eksempel går gjennom en skilsmisse, har et pleietrengende familiemedlem eller kanskje har samarbeidsproblemer med sjefen sin, så er vedkommende i utgangspunktet ikke syk. Likevel ender mange opp som sykmeldte i en lengre periode. Her mener jeg norsk arbeidsliv rett og slett mangler effektive virkemidler for å gjøre noe med det som rent faktisk er årsaken til problemene, sier professor Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillehammer.

Legene prøver gjerne nye tiltak

Rønning leder forskningsprosjektet «Social factors contributing to sickness absence» (SOFAC) som gjennomføres av Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer, Universitetet i Stockholm og Karolinska Institutet. Deler av undersøkelsen har tidligere vært omtalt i Dagens Næringsliv .

I SOFAC-undersøkelsen er langtidssykmeldte arbeidstakere blant annet spurt om årsaken til at de ble sykmeldt.

Hovedgrunnen til sykmelding

Langvarige fysiske belastninger

28%

Langvarige psykiske belastninger

19%

Dårlig ledelse

15%

Mobbing, omstilling, konflikt med kolleger

20%

Ikke arbeidsrelatert (samlivsproblemer, omsorg)

19%

– Dersom vi legger sammen punktene som handler om dårlig ledelse, mobbing, omstilling, konflikter på jobben og ikke arbeidsrelaterte årsaker - så utgjør det mer enn halvparten av alle sykmeldinger.

– Dette er en skikkelig tankevekker og burde medføre at det startes en bredere debatt om samfunnets måte å håndtere dette på, sier Rønning.

Professoren poengterer at sammenhengene ofte er sammensatte, og at det som i utgangspunktet er et sosialt problem ofte kan utvikle seg slik at den det gjelder reelt blir syk. Men Rønning mener tallene fra undersøkelsen er så tydelige at man må åpne for at løsningen ligger et annet sted enn klassiske sykmeldinger.

(Saken fortsetter under videoen.)

De endret arbeidsmiljøet for å senke sykefraværet

TRIVES PÅ JOBB: På Gartnerhagen bo- og servicesenter i Lillehammer jobbet de aktivt med arbeidsmiljøet. Det ga resultater på sykefraværet.

Kan spare milliarder

– Samfunnet har årlig en kostnad på over 60 milliarder kroner knyttet til sykefravær som i utgangspunktet ikke har en direkte medisinsk årsak. Dersom man bare klarer å forbedre dette med noen få prosent, så er det store summer å spare for samfunnet.

– Og for den enkelte vil det ha en stor betydning å holde seg i jobb. De med langt sykefravær har nemlig en stor risiko for ikke å komme tilbake i jobb i det hele tatt, sier han.

Professoren tror ikke innføring av en karensdag, eller andre økonomiske sanksjoner, er løsningen for å få ned sykefraværet. I SOFAC-undersøkelsen har man blant annet sammenliknet sykefravær i Sverige og Norge. I Sverige har man en karensdag uten lønn ved første sykedag, deretter får arbeidstakeren 80 prosent lønn i resten av sykeperioden sin.

– Men vi ser også i undesøkelsen at det er et mye harskere klima i svensk arbeidsliv enn her i landet. Arbeidere i Sverige oppgir i større grad at de føler seg tvunget til å gå på jobb. I Norge oppgir arbeidstakere i mye større grad at de går på jobb med glede, sier han.

(Saken fortsetter under tabellen.)

Sykefravær

FLEST SYKMELDTE I NORGE: Norge topper sykefraværsstatistikken, viser rapporten Mental Health and Work: Norway OECD 2013. Tallene er fra 2010 og viser prosentvis sykefravær blant fulltidsarbeidende i utvalgte OECD-land.

Mener leger mangler verktøy

Rønning foreslår selv at bedriftshelsetjenestene får en større plass i arbeidet med å hjelpe de som blir sykmeldt, eller er i ferd med å bli sykmeldt. Ifølge ham burde fastleger ha mulighet til å sende pasienter med sosiale problemer videre til opppfølging hos for eksempel bedriftshelsetjenesten.

Rønning mener også at mange ledere må bli langt flinkere til å håndtere sosiale problemer.

– Det er alt for mange feige ledere i mange bedrifter. Ofte lar de sosiale problemer i bedriftene flyte uten å ta skikkelig tak i det. Det er klart det er vanskelige saker å jobbe med, men det er helt nødvendig å ta tak i slike situasjoner.

– For en leder kan det kanskje være bekvemt å la en person bli sykmeldt en periode, som løsningen på en konflikt. Men dette går ut over bedriften og den enkelte det gjelder og er ikke en løsning som virker på sikt, sier han.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND