Steffen (29) trenger yngre kollegaer

Steffen Lysaker er en av få som har valgt å satse på en jobb som skogsmaskinfører. Skognæringa sliter med å lokke til seg unge folk og det bekymrer.

Steffen Lysaker i skogsmaskin

Steffen Lysaker har kjørt skogsmaskin i 12 år. 29-åringen trives godt og sier det beste er å sitte tørt, varmt og godt i sokkelesten, samtidig som han gjør en viktig jobb.

Foto: Stein S Eide / NRK

Steffen Lysaker stortrives der han sitter i sokkelesten i førerhytta si og styrer den moderne skogsmaskinen med svært avansert datateknologi.

– Sier du til folk at du jobber i skogen tror de det er motorsag vi holder på med. Det er det i hvert fall ikke! Det er veldig avansert utstyr

29-åringen fra Jømna i Elverum har kjørt skogsmaskin i 12 år, og ønsker seg flere unge kollegaer.

– Rekrutteringa er dårlig, syns jeg. Det er kanskje en del som begynner, men som faller av ganske fort.

Etter flere tiår med nedbemanninger i skogbruket er det nå problemer med å få rekruttert nok folk til yrket.

Forgubbing

Terje Stubberud jobber som lærer på Sønsterud Skogskole i Åsnes. Han har kjørt skogsmaskin i Hedmark i 30 år og er bekymret over utviklinga.

– Der er et generasjonsskifte på gang. Vi som starta opp med mekaniseringa i skogbruket og gikk fra motorsag til hogstmaskin begynner å nærme oss pensjonsalder. Vi trenger å få fylt på med yngre folk.

Etter at hogstmaskinene tok over for motorsagene i skogsdrifta fra midten av 1980-tallet har antallet skogsarbeidere gått drastisk ned.

I 1950 var det minst 30.000 skogsarbeidere her i landet. Nå er det knapt 1200.

skogsmaskin

Terje Stubberud hogger mellom 60 og 100 trær i timen med den høyteknologiske skogsmaskinen.

Foto: Stein S Eide / NRK

Må utdanne 60 unge hvert år fremover

Skognæringa i Norge har nå gått sammen om prosjektet "Velg Skog" for å få flere unge til å utdanne seg innen skog- og trenæringer.

– Vi er hvert år avhengige av minst 20 bachelorgrader, 20 mastergrader og at det begynner minst 60 unge på vg2 skogbruk hvert år for at vi skal holde tritt med etterspørselen nå, sier Eirik Nygaard i Glommen skog.

Det hogges rundt 12 millioner kubikk tømmer i Norge i år. Ca 4 millioner kubikk eller en tre del kommer fra skogfylket Hedmark.

For noen år tilbake var skogen en nedadgående næring og det var ikke mange arbeidsplasser skogbruket kunne tilby, nå er situasjonen en annen.

– Nå har vi nedbemannet og i tillegg har avvirkningen økt i Norge de senere åra. Det fører til økt behov for maskinførere, sier Terje Varli, som er formann i skogavdelingen i Maskinentrepenørenes forbund.

Holder seg tør på bena

Hogstmaskin

Det er problemer med å få rekruttert nok folk til å kjøre hogstmaskin. I framtida trengs det flere som kan operere avanserte skogsmaskiner.

Foto: NRK

Steffen mener de som jobber i skogen må bli flinkere til å fortelle hva de driver med. Skogsarbeid er ikke lenger hardt, fysisk slit.

– Dette er et veldig ålreit yrke. Du sitter tørt og varmt og gjør et godt arbeid. Det snakkes mye om vi det grønne skiftet og det er bra, men du hører sjelden om oss som håndterer råstoffet.

Er det ikke ensomt å sitte alene i skogsmaskinen hele dagen?

– Jo, du må være litt sær for å ha dette yrket, men det er fritt og fint, og så har vi jo en viss følelse av å være ute da.