Norsklærer Eva Waaktaar-Kahrs bor i Vågå i Gudbrandsdalen. Da seksåringen hennes skulle forsøke å lese historien «Juletreet», som står trykket på melkekartongene, fikk den lille problemer.
Og da mor skulle hjelpe til og lese høyt for ham, skjønte hun hvorfor. Det var nesten ikke satt punktum eller komma i hele historien.
– Da er det ikke så lett å lese, sier Eva.
Fram med den røde pennen
Da hun oppdaget all tegnsettingsslurven, våknet norsklæreren i henne og den gode, gamle rødpennen ble plukket fram.
– Jeg gikk igjennom teksten, rettet den og sendte resultatet til Q-meieriene som hadde skrevet dette.
– Hva var reaksjonen fra Q-meieriene da de fikk den rettede teksten fra deg?
– Ha-ha! Det ble tatt med smil og godt humør. Og godt var det, fordi det var sånn det var ment også, forteller en lattermild Waaktaar-Kahrs.
Hun har i ettertid fått beskjed om at hun kan få korrekturlese fremtidige tekster de planlegger å publisere.
Fikk eksamensangst igjen
Den som står bak og har skrevet historien, som er «gitt ut» i det beskjedne opplaget på seks millioner, er Mads Liabø.
Liabø bekrefter inntrykket norsklæreren fra Vågå har fått – at de måtte ta dette med godt humør da de først ble knepet i slurv.
– Ja, klart det! Vi er et lite meieri som ikke har midler til å ha masse folk ansatt til å lage en historie på en melkekartong. Dette skriver vi selv. Har vi gjort en feil, skulle det bare mangle at vi ikke innrømmet at vi hadde gjort feilene selv, sier Liabø.
– Da blir det fokus på tegnsetting fremover, skjønner jeg?
– Ha-ha! Det blir det! Jeg tror jeg må ringe min gamle norsklærer og få et lite kurs på nytt. Eventuelt så kan jo kanskje Eva kjøre et lynkurs med meg når hun har tid, humrer den uheldige forfatteren.