Hunden bet datteren til Guro Wardberg i låret, slik at den da ti år gamle jenta fikk bittskader og blåmerker. Ifølge politiets vedtak, et omfattende dokument på ti sider, har de likevel bestemt seg for å ikke avlive hunden. I stedet skal hunden omplasseres til et annet politidistrikt eller til svensk politi.
Grunnen er at «hunden har en nytteverdi som tilsier at det skal noe mer til før avlivning kan skje enn dersom den hadde vært en vanlig familiehund».
Det var Hamar Arbeiderblad som først omtalte vedtaket.
– Det kom noe svart mot meg
Det var i desember i fjor at hunden løp mot ti år gamle Elise Wardberg Høiby og bet henne i låret. Hun var da på vei hjem fra skolen.
– Jeg gikk sammen med to venninner. Plutselig kom det noe svart mot meg. Så fikk jeg veldig vondt i låret, fortalte Wardberg Høiby da NRK intervjuet familien i mai.
Mor Guro Wardberg var tydelig på at hun mente at hunden burde avlives, og leverte en anmeldelse på forholdet kort tid etter hendelsen.
Mor: – Har null tillit til hundeførere i politiet
Nå som politiet har bestemt seg for å droppe å avlive hunden, sier hun at hun kjenner på oppgitthet og urettferdighet.
– Jeg har dessverre mista all tillit til de politifolka som driver med hunder etter dette. Dette er skuffende, men ikke overraskende, sier Wardberg.
Hun synes det virker som politiet får det «som de vil», og at «man må regne å med bli bitt av hunder som har denne type trening».
– Dette er urovekkende. Når et barn går hjem fra skolen, skal man få gjøre det i fred, uten å bli bitt til blods av hunder, sier Wardberg.
Hun reagerer også på at ikke et barn har større rettssikkerhet i en sak om en hund, som ikke engang er godkjent politihund.
– Jeg reagerer også på at ingen utenfor, med hundefaglig kompetanse, har uttalt seg i saken. Jeg synes det virker som politiet verner om hverandre i denne saken, utdyper Wardberg.
Ikke «vesentlig skade»
Politiet på sin side skriver i vedtaket at skaden Elise Wardberg Høiby ble påført av hunden, ikke utgjør en «vesentlig skade» i hundelovens forstand. De skriver videre at «skarptrente politihunder anses som et samfunnstjenlig middel i politiets arbeid. Treningen de gjennomgår gjør at det nødvendigvis er større sannsynlighet for uønskede hendelser enn det som aksepteres ved vanlig hundehold».
Det står også at «politiet er av den oppfatning at hendelsen skyldtes manglende kjennskap til hundens trening, og en feilbedømmelse fra hundeførers side».
Dette forklares med at politibetjenten som hadde hunden, ikke var klar over at den hadde hatt omfattende trening som gikk på å beskytte buret sitt. Da jentene kom gående, oppfattet den dem som en trussel. Dette har ifølge vedtaket gitt hunden belønning på trening tidligere.
Hundeføreren som hadde hunden hjemme hos seg, opplyser i vedtaket at han har forståelse for at motparten har mistillit til hunden, men at skylden må legges på ham og ikke på hunden.
Politiet beklager
Politimesteren i Innlandet, Johan Brekke, skriver i en epost til NRK at han beklager sterkt at hendelsen har skjedd og jeg har stor forståelse for hennes situasjon.
– Når det gjelder vedtaket om omplassering av politihunden så er det Trøndelag politidistrikt som har saksbehandlet saken og truffet vedtak. Det samme gjelder straffesaken knyttet opp mot hendelsen etter at Innlandet politidistrikt vurderte seg som inhabil til å behandle alle sider av saken. Vi tar vedtaket om omplassering av hunden til etterretning. Eventuelle spørsmål knyttet til vurderinger som ligger bak vedtaket om omplassering må derfor rettes til Trøndelag politidistrikt. Det samme gjelder eventuelle spørsmål knyttet opp mot etterforskningen av saken, forteller politimester i Innlandet politidistrikt, Johan Brekke til NRK.
–Jeg har mottatt en klage fra Guro Wardberg og jeg vil svare henne direkte på den. Håper på forståelse på at jeg ikke kan gå inn i enkeltdeler av den i media. Hun vil få svar fra oss i løpet av et par uker.
- Les også: