Kjærsti Evjen Gangsø, som også er rådmannens kone, beskrev Øygard som en venn og samarbeidspartner. Hun samarbeidet med Øygard i en rekke prosjekter.
– Lang telefonsamtale
Hun fortalte lagretten om en episode som hun reagerte på.
Gangsø var på tur med Øygard til Oslo, da han fikk en telefon som varte svært lenge. Den var fra jenta.
– Den varte så lenge at jeg reagerte, og Rune prøvde å avslutte den. Men det var han ikke flink til. Min opplevelse var at det var fisking for å få anerkjennelse i den andre enden.
– Da er det ikke unormalt at hun vil ha hele hans oppmerksomhet, forklarte hun.
LES:
På lagmannens spørsmål karakteriserte hun Øygard slik:
– Han hørtes ut som en gosselig bestefar.
Likevel reagerte hun på samtalen. Det gjaldt både lengden, og at svarene hans var veldig annerkjennede og trøstende.
Det var etter at samtalen var avsluttet at hun advarte Øygard om at jenta kunne bli forelsket i ham.
Naiv og snill
– Han er naiv og snill og tenkte ikke i de baner, forklarte hun i retten.
Han avfeide det etterpå som om at det var en overraskende tanke.
I ettertid når hun så de to sammen, så merket hun ikke noe til dette.
- Jeg har ikke sett dem sammen mange ganger, men jeg har ikke observert noen forelskelse den ene eller andre veien, kun begeistring fra jentas side, sa hun.
Åpent kontor
Rådmann Tor Arne Gangsø som har vært rådmann i Vågå siden 2002, vitnet også.
Ha forklarte at Øygard nesten alttid hadde døren oppe, og at det var lett å se inn på kontoret hans.
LES:
Han møtte jenta svært få ganger, men oppfattet at Øygard hadde en slags omsorgsrolle for jenta. Han overhørte noen telefonsamtaler, der det stort sett dreide seg om skolearbeid.
