Bare seks av de 48 kommunene i Hedmark og Oppland har flere kvinner enn menn i kommunestyret. Disse kommunene er Vang, Nordre Land, Lesja, Grue, Trysil og Åmot.
Se hvordan det er i din kommune i bunn av artikkelen!
– Den viktigste jobben blir gjort i nominasjonskomiteene som velger de som skal stå på listene, slik at man får med seg kvinner som vil stå på listene, sier ordfører i Nordre Land, Liv Solveig Alfstad (Sp).
– Nominasjonskomiteen er viktig
Hun er ikke i tvil om at arbeidet som nominasjonskomiteen gjør er ekstremt viktig. Og det er medlem i nominasjonskomiteen i Arbeiderpartiet i Nordre Land, Kjell Rønningen, enig i.
– Det er en lang prosess, og jeg vet ikke hvor mange møter vi hadde. En ting er jo fordeling av kjønn, men også fordeling geografisk siden vi er en ganske stor kommune. Jeg er ganske fornøyd med at vi fikk med såpass mange unge damer med, og alt tyder på at de har fått mange stemmer siden de har havnet langt opp på lista, sier Rønningen.
Nordre Land har 14 kvinner og 13 menn i kommunestyret. Trysil har 13 kvinner og 12 menn, og Vang har 8 menn og 9 kvinner.
På andre siden av skalaen finner vi Folldal som har 12 menn og 5 kvinner, Ringebu med 14 menn og 7 kvinner og Øystre Slidre med 15 menn og 6 kvinner. I Søndre Land er det 17 menn og 8 kvinner. En av disse 8 er Ine Lindalen.
– Det er dumt at det er så få kvinner, mange er irritert over det, sier Lindalen.
VIDEO: INE LINDALEN ER EN AV FÅ KVINNER SOM ER STEMT INN I ET KOMMUNESTYRE:
Liten økning
Sjøl om halvparten av navnene på nominasjonslista i Søndre Land var kvinner, stemmer velgerne likevel fram mennene som i de fleste kommunene i Hedmark og Oppland.
– Det skaper flere diskusjoner når vi har kvinner i partiet. De ser ting på litt andre vinkler. Det gjør at samfunnsdebatten vi har blir rikere, sier leder i Ap Søndre Land, Jon Odden.
Ifølge forsker Janneke van der Ros er det en bedring å spore i kvinneandelen, men det går sakte. Hun jobber på Høyskolen i Lillehammer og holder på med et forskningsprosjekt om kjønns- og maktbalanse i kommunalpolitikken.
– Det har blitt en litt større andel, men den er ikke så stor og det går heller ikke så raskt som partiene ønsker. Det er velgerne som stemmer inn mennene. Spesielt Ap-velgerne foretrekker menn, sier Janneke van der Ros.
Må starte tidlig
Hun mener at nominasjonskomiteen er viktig i prosessen med å få flere kvinner inn i kommunestyret.
– De må begynne tidlig. Komiteen må også ha en kjønnsbalanse, gjerne med en kvinnelig leder. Kvinner har gjerne et større kvinnenettverk enn menn. Man må motivere kvinnene ved å få bruke de i utvalg, og dytte de oppover listene, sier van der Ros.
Bør speile Norge
Daglig leder ved Likestillingssenteret, Signe Opsahl, mener det er ille at ikke flere kvinner er med i kommunestyret i Søndre Land.
– Dette ble ille. Det er sikkert ikke tilsiktet fra de av velgerne som har krysset fram menn. Det er ofte det som er problemet, menn får flere personstemmer og kommer høyere opp på listene enn kvinner.
Hun mener det er viktig at kommunestyrene speiler Norge.
– Skal det gi legitimitet dette demokratiet vårt så krever det at det er omtrent like mange kvinner som menn i kommunestyret. Men det tilsier også at vi må ha en større andel innvandrere og andre grupper. Det er en stor kabal som skal gå opp, sier Opsahl.
– Når vil det være likestilling i kommunestyrene?
– Hvis det fortsetter i samme tempo som nå vil det i 2030 være likestilling i kommunestyrene, mens det i 2070 vil være like mange kvinnelige som mannlige ordførere.