Kronikk: Drømmen om et liv uten vold

Dina sitter i mørket og gråter, det skjedde igjen. Hun har mistet telling over hvor mange ganger han har lovet at det var siste gang, nå skulle han ta seg sammen og få hjelp, for han er egentlig ikke sånn.

Nederst i gangen står en liten gutt og gløtter ut av soveromsdøra, tårene triller og han er redd. Vil beskytte mamma, men tør ikke å røre seg. Han lurer på hvorfor hans familie er slik, ønsker at mamma og pappa skal være glade i hverandre. Han holder hardt rundt og hvisker til teddybjørnen:

– Hvorfor er pappa alltid så sint?

Dette er dessverre hverdagen i mange familier. Det dukker opp når de er hjemme, innenfor husets fire vegger, der ingen kan se eller høre – ingen andre enn barna.

Den skjulte volden

Fysisk vold er ofte er lett å oppdage – i form av sår, blåmerker eller brukne ben. Psykisk vold er skjult. Nedbryting av den andres selvtillit, begrensning i sosiale sammenhenger, konstant hakking på det du sier, latterliggjøring i andres påsyn.

Man blir redd og innesluttet, tør ikke snakke. Alt kan tolkes feil – så bryter helvete løs igjen. Man gjør alt i sin makt for at han skal være fornøyd.

Det er ikke enkelt å skulle finne en vei ut, selv om man har ønske om å dra. Trusler mot seg selv, mot barna eller mot andre familiemedlemmer gjør at man biter tennene sammen. «Jeg kan tåle det meste så lenge han ikke skader andre».

Ny forskning på emnet

Regjeringen har startet noen tiltak og forhåpentligvis kommer det flere. I April fikk Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag fra departementene å utrede behovet for en nasjonal tjenestetelefon for utsatte for vold i nære relasjoner og voldtekt.

Ikke overraskende viste resultatet at en slik tjeneste er svært nødvendig.

Men det er også viktig at de som skal bemanne tjenesten har god kompetanse. At man får samordnet alle tilbud i et system slik at de som trenger det mest vet hva som tilbys, landet over.

I år blir det også startet et 5-årig forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Programmet skal ledes av Norsk institutt for forskning om oppvekst og aldring (NOVA) og NKVTS på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

– Vi må bygge opp eksisterende tjenester

Også kommunene må bidra, for vi må ikke glemme de tilbudene som allerede eksisterer. Det må bevilges mer penger til krisesentrene og sørge for at kompetansen hos disse øker, slik at de har kapasitet til å ta imot de som banker på.

Vi må senke terskelen for å varsle og be om hjelp. Barnehage og skole må få tilstrekkelig opplæring og kunnskap for å avdekke vold mot barn.

I enkelte politidistrikt er det opprettet en stilling som familievernskoordinator. I Oppland er det en slik stilling på Lillehammer, men dagens regelverk sier at han ikke får hjelpe folk utenfor Gudbrandsdal politidistrikt. Vi trenger slike koordinatorer flere steder. Flere som kan dekke opp behovet.

Vi må også sørge for at voldsutøveren får hjelp fra rette instanser. Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) har avdelinger rundt om i landet og har god kunnskap og kompetanse på dette feltet.

Kan ramme «alle»

Det er viktig å vite at vold i nære relasjoner kan ramme hvem som helst. Det spiller ingen rolle hvilken legning, religion eller hudfarge du har. Fordi vold ser ingen grenser.

Jeg er optimist og prøver å se det gode i alle jeg møter, noen vil kanskje si at det er naivt, og de har kanskje rett i det. Jeg har brent meg noen ganger med min snillisme, men til tross for det, har jeg ikke mistet min tro på at det finnes noe godt innerst inne i alle.

Med mer åpenhet og medmenneskelighet kan vi hjelpe disse familiene til å få et liv uten vold.