Kjærlighet og hat etter 22.juli

Vi viste både kjærlighet og hat i dagene etter terrorangrepene i 2011. Etter å ha forsket i nesten tre år på tegninger og hilsener fra sørgende nordmenn, la Sidsel Lied ved Høgskolen i Hedmark fram konklusjonene sine i dag.

Erlend Kester Moe
Journalist

Kilde: NTB/NRK

Professor Sidsel Lied har ledet det omfattende forskningsprosjektet hvor forskere fra Norge og Sverige har jobbet med å tolke hva minnematerialet etter 22.juli kan fortelle oss om verdiene i det norske samfunnet.

Nærmere 40.000 tegninger og hilsener, 5.000 bamser, flagg, hjerter og andre gjenstander og et enormt antall blomster, var blant det som folk la ned på ulike plasser i Norge og i utlandet. Store deler av materialet er samlet inn, sortert, digitalisert og ivaretatt av Riksarkivet.

De foreløpige funnene ble presentert under en konferanse hos Riksarkivet torsdag.

Kjærlighet, men også hat

tegninger 22. juli

Professor Sidsel Lied ved Høgskolen i Hedmark har ledet arbeidet.

Foto: Ola Bjørlo Strande / NRK

– Kjærlighet og samhold er uten tvil de verdiene vi først og fremst ser, forteller Sidsel Lied.

– Og kjærligheten blir i flere tilfeller trukket veldig langt. Den inkluderer hos enkelte også gjerningsmannens familie og venner, og gjerningsmannen selv. Jeg håper de får fred og at han våkner, skriver en. Det er et sterkt uttrykk for kjærlighet og samhold, sier Lied.

Men hun har også funnet andre stemmer. Hat, sinne og tanker om hevn kommer fram.

– Noe annet ville vært rart. Dette viser at vi er mennesker, sier hun.

Lied sier de også har merket seg stemmer med innvandrerbakgrunn i materialet, stemmer som har en mer sår side.

– En skriver: "Han gjorde dette fordi han likte ikke muslimer. Men jeg er muslim, og jeg er snill og vi er normale. Ha det.".

– Men det helt overskyggende er kjærlighetsbudskapet, fastslår hun.

Som etter krigen

Blomsterhavet utenfor Oslo domkirke

Blomsterhavet uten Oslo domkirke i tiden etter 22. juli. Tusenvis av tegninger og hilsener ble lagt ned sammen med blomstene.

Foto: Roald, Berit / Scanpix

Lied sier hun ser en parallell mellom 22. juli og perioden etter fredsutbruddet i 1945 når det gjelder nordmenns reaksjonsmønstre.

Hun viser til at Hjemmefrontens ledelse den gangen instruerte sine medlemmer i hvordan de skulle oppføre seg: Parolen er verdighet, ro og disiplin, het det. Forsvarets overkommando manet på samme måte til at man ikke skulle ta loven i egne hender mot undertrykker. Det er mer i takt med våre tradisjoner å følge lov og rett.

– Så ser vi 22. juli at det samme budskapet løftes fram av statsminister Jens Stoltenberg. Hans verdibudskap handlet om ro, verdighet og omsorg. At vi skulle finne de skyldige og holde dem ansvarlig. Han løftet også lov og rett og det å stå oppreist, sier Lied.

Kollektivt minne

Lied ser på reaksjonsmønstrene etter 22. juli i lys av teorier om kollektivt minne, som sier at det å huske er en grunnleggende sosial aktivitet, og at fellesskap bruker fortiden til å orientere seg om hvordan de bør handle i nåtiden.

– Det ble sagt at vi ikke visste hvordan vi skulle forholde oss til 22. juli, for vi hadde ikke opplevd noe så grusomt før. Men kanskje hadde vi noe ubevisst likevel i vårt kollektive minne fra 1945, der de anbefalte verdighet, ro og disiplin, sier hun.

Minnemateriale 22/7

Forskerne har gått gjennom mange tusen barnetegninger.

Foto: Riksarkivet

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND