– Tegningene gir meg gåsehud

– Det er mye hjerter, store og små, noen er svarte. Til og med barn har laget svarte hjerter. Det viser at de sørger, tenker jeg, sier professor Sidsel Lied ved Høgskolen i Hedmark.

Sammen med tre andre forskere har hun fått tilgang på alt av minneord, hilsener og tegninger som ble lagt ned foran Domkirken i Oslo, på Youngstorget og ved Utvika camping etter 22. juli i fjor.

Riksarkivet i Oslo har samlet inn dette materialet, tørket og behandlet det som var ødelagt av regnet, systematiserte alt sammen og tar nå vare på det for fremtiden.

Et utvalg av dette gjort tilgjengelig for alle. Du kan se hele den offentlige samlingen på Riksarkivets sider.

– Viser barns forståelse av sorg

Lied sitt ansvarsområde i forskningsprosjektet er å analysere tegninger og tekst.

Hun kan se noen tydelige tendenser, selv om hun foreløpig bare har gått gjennom deler av de totalt 15.000 dokumentene. Ord om samhold, kjærlighet og solidaritet går mye igjen i det skriftlige materialet.

Omfanget av tegninger er enormt.

– Noen er så utrolig vakre, de er rene kunstverkene, symbolmettede og særpregede. Flere av dem gir meg gåsehud.

Hun beskriver én tegning hvor et barn skriver ”selihet svart” (kjærlighet svart). Under utsagnet er det tegnet et svart hjerte.

– Det viser barns forståelse for sorgen som de etterlatte har, sier hun.

• LES OGSÅ: Her bevares den norske sorgen

Flere overraskelser

Forskningsprosjektet er bare så vidt påbegynt, og Lied understreker at alt hun sier kun er foreløpige observasjoner. Men så langt har hun allerede møtt på flere overraskelser.

– Jeg hadde forventet mange barnetegninger, men ble overrasket over å se at barn og voksne ofte samarbeidet. Det kan for eksempel stå "Per 2 år" på en tegning og "moren til Per 2 år" på neste. Det er også flere eksempler på hele familier som har stått sammen og i fellesskap laget en tegning med hilsen.

Hun er også overrasket over at religion er mer synlig enn hun hadde tenkt på forhånd.

– Jeg hadde ventet å finne spor av tradisjonelle religioner og livssyn, men det var mer enn jeg hadde ventet. Det er mange ønsker om at de døde får det godt i himmelen, og mye bruk av Gud og engler i tegninger og tekster.

Mesteparten av materialet er på norsk, men det var også langt flere internasjonale hilsener enn det Lied hadde forventet, blant annet på svensk, tysk, engelsk og kinesisk, i tillegg til flere språk hun ennå ikke har identifisert.

Barneytringer som spesialfelt

Mange barn har tegnet de konkrete hendelsene, både i Regjeringskvartalet og på Utøya. Noen har laget det som tegneserier, som viser det som skjedde. Mange har tegnet hjerter, norske flagg og roser og folk som gråter.

– Det slår meg alltid at barn er veldig bevisste det som foregår rundt dem i samfunnet, og det kommer til uttrykk i tegningene. De tenker både komplisert og kreativt. De voksne kommer kanskje med en litt mer teoretisk versjon, sier Lied.

Analyse av barns ytringer har interessert Lied i årevis. Før hun ble professor, jobbet hun mange år i grunnskolen. Der merket hun seg hvor mye barnas tekster og tegninger sa, og utviklet et eget analyseverktøy.

– Da jeg så at minnematerialet etter 22. juli ble samlet inn av Riksarkivet, hadde jeg allerede analyseverktøyet klart, forteller hun.

Mens Lied har erfaring med barns ytringer, har de andre kollegaene forskerbakgrunn fra temaer som det flerkulturelle samfunnet og terror i samfunnet.

– Sammen har vi kompetanse til å se på det som skjedde 22. juli fra ulike vinkler, sier Lied.

Først om tre år vil hele forskningsprosjektet etter planen være ferdig.

Krevende innsamlingsjobb

Seniorrådgiver Stian Norli ved Riksarkivet har vært ansvarlig for arbeidet med å ta vare på minnematerialet og legge til rette for forskning. Han forteller om en krevende, men givende jobb.

– I den første fasen gjaldt det å redde materialet som var blitt utsatt for fukt, vær og vind. Det meste var gjennomvått og noe måtte behandles for sopp og råte, sier han.

Etter at materialet var tørket og renset, ble det systematisert. Det ble notert hvor materialet var hentet fra og når det var samlet inn, slik at det skal bli lettere for folk å finne frem i det senere.

Første innsamling skjedde natt til 3. august, etter dette har Riksarkivet hatt innsamlinger med jevne mellomrom.

Norli synes det har vært fint å kunne bidra med et såpass viktig historisk arbeid.

– Det viser et veldig spontant uttrykk, det er ingen som har bedt dem om å gjøre dette. Dette dokumenterer folkets røst, og det er fint å ta vare på det fingeravtrykket, sier han.

• Les også: Har ryddet bort 800 kilo roser under rettssaken