Hopp til innhold

Her bevares den norske sorgen

Langt inni fjellet bak seks låste dører, jobber Riksarkivets ansatte på spreng for å bevare tusenvis av våte kort, tegninger og bamser for ettertiden.

Tidlig onsdag morgen kom de 40 første kassene med kort, tegninger, flagg og bamser inn til Riksarkivets lokaler på Sognsvann i Oslo.

De påfølgende dagene har flere titalls esker med våte gjenstander blitt tatt i mot av en «dugnadsgjeng» med papirkonservatorer som jobber på spreng med å tørke tegninger, kort og pappbeskjeder før de går i oppløsning.

Les også: Natt til onsdag startet blomsterinnsamlingen

Tre kilometer med hyller

– Vi har satt av et helt magasin med til sammen 3000 hyllemeter for å få plass til å spre alt utover. Etter hvert som det tørker, vil vi systematisere alt papiret og samle det i pappesker, forteller seniorrådgiver Stian Norli i Riksarkivet til NRK.no.

Han har ansvaret for koordineringen av innsamlingen i Oslo og Utvika. I tillegg til Riksarkivet, bistår også Statsarkivet og Oslo kommune i selve «redningsaksjonen» av de etter hvert så våte gjenstandene.

Les også: Skal forske på minneordene

riksarkivet, hilsner etter terroren

Noen valgte å legge ned norske flagg, andre donerte smokken.

Foto: Inger-Marit Knap Sæby

I hylle etter hylle ligger det barnetegninger, hilser fra inn- og utland, norske og utenlandske flagg, samt store og små bamser. Flere av plysjdyrene og teddybjørnene bærer preg av å ha vært en god følgesvenn for eieren før de ble satt igjen foran domkirken, Stortinget eller kanskje rådhuset.

Midt i en hylle full av norske flagg, ligger det en enslig smokk.

– Det virker som om det har vært en del barn som har ønsket å gi sin trøst videre til de som har det vondt, sier Norli.

Han forteller at det foreløpig er usikkert hva som vil skje videre med alle bamsene og de øvrige gjenstandene, ettersom Riksarkivet som regel bare arkiverer dokumenter og andre viktige papirer. Inntil videre vil de bli stående sammen med alt det andre.

– Det er sterkt. Det blir en «overlevelsesstrategi» å ikke lese på kortene.

Svein Erik Skjønhaug, avd. ingeniør i Riksarkivet

Mer enn da kongen døde

riksarkivet, Stian Norli, Margaret S. Aasæther

Stian Norli koordinerer innsamlingsarbeidet i Oslo og Utvika.

Foto: Inger-Marit Knap Sæby

Det er imidlertid ikke nytt for Riksarkivet å bevare barnetegninger på denne måten. Også da kong Olav døde i 1991, ble alle kortene og tegningene utenfor slottet samlet sammen og arkivert.

– Det er den hendelsen som er mest nærliggende å sammenligne med. Samtidig er dette her i en helt annen skala. Her er gjenstandene spredt utover hele byen, hele landet, og det ligger i lag på lag over hverandre, forteller informasjonssjef Margrete S. Aarsæther.

Les også: Her blir blomstene liggende i fred

Fredag kveld drar Stian Norli og 8-9 andre fra Riksarkivet og Statsarkivet til Utvika for å starte innsamlingen der. Både ved Utøya og i Oslo forsøker de å samle gjenstander så diskret som mulig. Arbeidet foregår nå kontinuerlig, og vil fortsette så lenge det blir lagt ned nye roser og hilsner på stedene.

– Etter hvert skal hele samlingen bli tilgjengelig for publikum. Ved domkirken i går var det en gutt som spurte meg om vi hadde samlet inn kortet hans. Om noen år vil han kanskje komme hit og søke i databasen etter kort og tegninger som ble plukket inn fra de forskjellige stedene, forklarer seniorrådgiveren.

(Artikkelen forsetter under bildet)

riksarkivet, hilsner etter terroren

Hylle etter hylle fylles opp med bamser, flagg, tegninger og brev.

Foto: Inger-Marit Knap Sæby

Åpent for besøkende

Til daglig får Riksarkivet mest besøk av forskere og studenter, men de ønsker seg gjerne oftere besøk fra «vanlige nordmenn».

– Kanskje kan vi etter hvert ha en utstilling, hvor innholdet byttes ut jevnlig. Det er viktig at gjenstander som skal bevares for ettertiden ikke blir utsatt for langvarig lyseksponering, sier Aarsæther.

Det er også en mulighet å digitalisere deler av innholdet, men det er ikke noe Riksarkivet har tatt stilling til foreløpig.

Les også: Frykter domkirken må stenge

Mange sterke følelser

For dugnadsgjengen som har mange arbeidsdager foran seg langt inne i fjellet på Sognsvann, er det utfordrende å forholde seg til alle de sterke følelsene de tar opp av kassene.

– Det er såpass sterkt å lese det som står på kortene, at jeg prøver å beskytte meg selv. Det blir en «overlevelsesstrategi» å prøve å la være å kikke på det vi legger ut, forteller avdelingsingeniør Svein Erik Skjønhaug til NRK.no.

Han og resten av kollegaene jobber raskt og effektivt i tilnærmet stillhet. Der det ifølge seniorrådgiver Norli vanligvis er god stemning og en spøkefull tone når det innkalles til dugnad, hersker det i dag en andektighet og ståpå-vilje.

Bildegalleri: Se blomsterhavet i Oslo

Alle stiller opp

– Arbeidstiden vår er vanligvis til klokken 15, men da vi ringte rundt klokken 14 på tirdag formiddag for å skaffe personell til innsamlingen samme natt, var det null problem å få tak i folk. Alle ønsker å bidra, slår informasjonssjef Aarsæther fast.

Sakte men sikkert fylles hyllene opp med uttrykk for sorg, fortvilelse, savn og kjærlighet. Alt fra pappesker til voksduk og murstein er tatt i bruk av både nordmenn og turister som ønsket å formidle en siste hilsen.

«Stein på stein på nytt skal bygges. Vi glemmer aldri 22. juli – sammen blir vi enda sterkere!»

riksarkivet, hilsner etter terroren
Foto: Inger-Marit Knap Sæby.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober