Jaktet elg med fangstgroper i slusesystem

Arkeologiske utgravinger i Elverum viser at jegere for et par tusen år siden brukte sluser formet som en trakt og lange gjerder for å lede elgen til dype fangstgroper.

– Vi har funnet det vi mener er helt ny viten. Tidligere utgravinger av fangstanlegg i fjellområder som Dokkfløy har vist at ledegjerdene mellom fangstgropene har gått i rette linjer mellom gropene, men her er det konstruert som en trakt inn mot gropene, sier prosjektleder Christian Løchsen Rødsrud.

Dette er aldri tidligere funnet i fangstanlegg for elg.

Undersøkte seks fangstanlegg

I forbindelse med utgravingene i traseen til nye riksvei 3/25 i Løten og Elverum har arkeologer fra Kulturhistorisk museum i Oslo undersøkt seks fangstanlegg i skogen på Grindalsmoen, vest i Elverum.

Christian Løchsen Rødsrud er utgravingsleder.

LEDER: Christian Løchsen Rødsrud har vært prosjektleder for utgravingene i den nye riksvei 3/25-traseen.

Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK

Anleggene ble trolig brukt for 1000-2000 år siden.

Man har tidligere undersøkt tilsvarende groper i nærheten som ble datert tilbake til eldre jernalderen, de første århundrene etter Kristus. Nå håper arkeologene at fangstanleggene de har undersøkt denne gangen gir en større tidsdybde - kanskje er de enda eldre.

– Det er funnet eldre fangstgroper andre steder i Norge, noen så langt tilbake som til bronsealderen (ca. 1800 f. Kr. – 500 f.Kr). Vi har store forhåpninger om at vi nå kan vise at denne jakttypen har blitt benyttet tidligere enn det som er kjent fra andre utgravninger i distriktet, sier utgravingsleder Julian Martinsen.

Lange sperregjerder

Jegerne lagde trolig flere kilometer lange sperregjerder fra Glomma i øst, til høydedragene mot Budor i Løten. Noen steder i gjerdet var det sluser som førte fram til tildekte fangstgroper som var i overkant av to meter dype fra voll til bunn.

(Saken fortsetter under bildet.)

Fangstgrop

LYS SAND: Den lyse sandjorda på Grindalsmoen i Elverum gjør at konturene av fangstgropene vises tydelig.

Foto: Kulturhistorisk museum i Oslo

Tanken var at gjerdene skulle lede elgen til gropene. Trolig ble trær i skogen brukt som en del av gjerdet eller man satte ned stolper der det ikke var et tre å bruke.

– I et av disse fangstanleggene fant vi stolpehull, og vi tror de har dannet gjerdesystemer og sluser med tanke på hvordan de lå plassert i forhold til fangstgropene, sier Løchsen Rødsrud.

Viktig ressurs

I disse stolpehullene ble det også funnet kullrester, noe som kan tyde på at jegerne svidde stolpene slik at de skulle tåle jordens fuktighet bedre. Det er langt ned mye tid og arbeid på anleggene, noe som tyder på at elgen var svært viktig.

– For noen betydde det forskjellen på å overleve eller ikke. De brukte alt på elgen. Kjøttet til mat, skinnet til klær, sener til tau og tarmer til vannbeholdere. Geviret var en viktig eksportvare.

Arkeologene håper at utgravingene blant annet kan lære dem mer om hvem som eide anleggene og hvor lenge de var i bruk.

– De har hatt snedige fangstmetoder, i mangel på moderne teknologi har de funnet kløktige måter å gjøre ting på. De har nok funnet dette som en mer effektiv jaktmetode, sjøl om de nok også har hatt piljakt, sier Løchsen Rødsrud.

Overflata på en fangstgrop

OVERFLATE: Dette er overflaten på en fangstgrop. Det ble laget sluser og sperregjerder som ledet elgen til gropa.

Foto: Kulturhistorisk museum i Oslo

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND