– Vi har laget snøballer og kastet snø, det er gøy, forteller Matheo Hervig i Sorenskrivergården barnehage i Elverum.
Varmt vær er sjelden synonymt med store snømengder, ei heller i førjulstida i år. Hålke og bar bakke har ikke lokket fram julestemninga. Men flere steder har det kommet litt snø de siste dagene. Ute i barnehagen i Elverum basker de små rundt på det hvite underlaget og det produseres engler, snømenn og lykter.
– Endelig, det er godt, nå håper vi at det snart blir aking! Det var en sein sommer og lang høst, det er litt trasig, sier Siv Elin Hofnes.
– Mye ekstremvær
Væråret 2015 er blant topp ti varmeste år siden målingene startet i 1900 og langt våtere enn normalt. Men fortsatt er 2015 et stykke unna fjoråret, som Stein Kristiansen, førstekonsulent ved klimatjenestene hos Meteorologisk institutt, karakteriserer som ekstremt.
– Det har generelt vært mye ekstremvær i landet det siste året, sier Kristiansen.
– Snitt-temperaturen i Norge er generelt økende, en tendens som har gjort seg gjeldende i flere av årene etter 2000, men folk må være klar over at vi har hatt år med høye temperaturer tidligere også.
Starten på 2015 ble preget av uværet «Ole». På Juvasshø ble det målt orkan i kastene og folk ble frarådet å legge ut på tur over fjellovergangene.
Etter vinter kommer vår, men vårmånedene bød ikke på det helt store i Innlandet. Temperaturene var jevnt over lave, og flere steder falt det snø i mai. På Sjusjøen våknet hyttefolket til ti centimeter med tung, våt nysnø på den siste dagen i mai.
Hele landet lå i gjennomsnitt litt under normalen for måneden, med 0,7 grader.
Kaldt, vått og forblåst
I fjellet lå snøen godt inn på sommeren, spesielt i fjellstrøkene vest i Oppland. Fjellvandrere i Jotunheimen ble midtveis i juni rådet til å ta med truger eller ski på fjelltur.
I juli ble det sendt ut flomvarsel i elleve kommuner i Oppland som følge av stor snøsmelting i fjellet. Flere steder i Gudbrandsdalen ble veger stengt.
I september brakte ekstremværet «Petra» med seg mye nedbør og flere fylker i Sør-Norge forberedte seg på mulige flomskader.
Det spøkte for Beitosprinten og åpningen av skisesongen på Beitostølen i november, da vind og varmegrader truet med å fjerne restene av snøen som var lagret siden forrige vinter. Løsningen? Rundt 1 000 kubikk med snø fra Filefjell, til fem kroner literen. Ifølge arrangementskoordinator Erik Østli var det vel anvendte penger.
– Vi må belage oss på mer ustabile skiforhold og varmere vintre, forteller Kristiansen.
For naturlige variasjoner til tross, tendensen er at temperaturene øker. Og med varmere vær, kryper snøgrensa høyere opp på fjellet.
Se «Væråret 2015» her: