Hopp til innhold

Frykter DAB vil knekke lokalradioen

Bruken av DAB-radio er i stadig økning blant radiolyttere i alle aldre. Men samtidig frykter lokalradioene at utviklingen vil skape en fattigere radiohverdag.

Bjørn-Martin Brandett

BETENKT: Bjørn-Martin Brandett og Solørradioen har brukt godt over 600 000 kroner på å henge med på DAB-utviklingen.

Foto: Halvor Mykleby / NRK

Mediebruksundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå viser at det er en betydelig økning i DAB-tilslutningen de siste to årene, og økningen er størst hos de eldre. FM-nettet skal etter planen slokkes i 2017, og da skal DAB overta.

Solørradioen er en av Norges største lokalradioer og holder til på Flisa i Hedmark. Men nå er det usikkert hva fremtiden bringer. Avgjørelsen om DAB og FM-nettets fremtid skal vurderes av Kulturdepartementet til våren, og dette kan få konsekvenser for norske lokalradioer.

– En av tre radiolyttere på DAB i Solør og Elverum hører på oss. Lytterne er spredt utover alle aldre, så DAB-bruken øker i alle lyttergrupper: Men vi har store kostnader knyttet til DAB, forklarer redaktør Bjørn-Martin Brandett i Solørradioen.

Bygde egen sender

Solørradioen var en av de første lokalradioene til å investere i DAB-teknologien da de bygde sine egne sendere i 2013. I dag er optimismen betraktelig mer dempet. Store kostnader har kommet i form av investeringer på over 600 000 kroner og leie av linjer.

– De aller fleste lokalradioer klarer ikke overgangen, det er rett og slett for dyrt. Jeg mener det er vinn eller forsvinn og derfor valgte vi å satse. Det tror jeg var riktig, men for små lokalradioer som lever av radiobingo vil slike utgifter være umulig å bære.

Bjørn-Martin Brandett

BINGO: Radiobingoen er selve bærebjelken for Solørradioen. Men den er ikke lukrativ nok til å dekke inn de store driftskostnadene til DAB.

Foto: NRK

– 200 000 i underskudd

Fjorårsresultatet ble 200 000 i underskudd på grunn av utgiftene med DAB. Investeringene vil føre til en fattigere radiohverdag for folk flest, tror Brandett.

– Stjerneeksempelet er Radio Folgefonna i Voss som har 20 sendere. Et sendepunkt koster mellom 200 000 og 300 000 kroner, så da kan man jo bare regne. Har man en utfordrende topografi som krever mange sendere vil det knekke de aller fleste.

Brandett mener at det ideelle er både FM og DAB, og det kan hende at det vil bli virkeligheten i en overgangsfase.

– Vi ønsker at flest mulig skal være med på digitaliseringen, men jeg forstår jo frustrasjonen til enkelte i lokalradioene. Omstillingen kan være tøff, og det er åpnet for at lokalradioene kan bruke FM-nettet noen år ekstra, sier Petter Hox, radiodistribusjonssjef i NRK.