NRK Meny
Normal

Fikk dyslektikere på nakken etter kronikk

Dyslektikere reagerte så kraftig på Sanna Saromaas siste kronikk at VG endret overskriften. Men hun sier hun verken mente å fornærme dyslektikere eller fulle sjømenn.

Sanna Sarromaa

SPRÅKREFSER: Sanna Sarromaa kom til Norge for 10 år siden. Hun mener nordmenn har et slapt forhold til rettskrivning.

Foto: Keane Studios

Den finsk-norske samfunnsforskerens kronikk "En nasjon av dyslektikere" har skapt mange reaksjoner på VGs nettsider i dag.

I kronikken, som var på trykk i dagens papiravis, tar Sarromaa et oppgjør med nordmenns forhold til rettskrivning. Hun mener vi skriver som dyslektikere og fulle sjømenn.

– Jeg har også fått telefon i dag fra en sjømann - riktignok ikke en full en - som mente dette var fornærmende. I Norge må man alltid balansere på en knivsegg, sier kronikkforfatteren.

Til daglig er hun forsker ved Høgskolen i Lillehammer, aktiv lokalpolitiker for Venstre og blogger.

Faksimile VG

SKAPTE STORM: Faksimile fra dagens VG.

Endret overskrift

Reaksjonene gjorde at VG endret overskriften «En nasjon av dyslektikere» på nettartikkelen i dag. Debattredaktør Hans Petter Sjøli sier det skjedde etter reaksjoner fra lesere.

– Jeg mente det som en metafor, ikke for å fornærme dyslektikere, sier Sarromaa.

I Norge eier vi ikke skam på dette feltet. Det er helt greit å skrive som en full sjømann.

Sanna Sarromaa i VG

I kronikken viser hun til egne erfaringer på de 11 årene hun har bodd i Norge. Hun har latt seg sjokkere over skrivefeil blant folk som jobber i det offentlige, i media og blant lærere.

«Hver gang jeg ser læreres skrivefeil, gnager det kraftig på min tillit til hva de holder på med i klasserommet. Kan jeg være sikker på at læreren kan lære mitt barn å skrive når han eller hun ikke kan skrive selv?», skriver Sarromaa.

Hun viser til flust med feil bruk av og/å og sammensatte ord. «Hver uke drev de med tema arbeid», skriver hun.

I Finland kalles dette grunnleggende ferdigheter.

Sanna Sarromaa i VG

Også blant egne studenter på Høgskolen i Lillehammer bruker samfunnsforskeren rødpennen.

– Når jeg får studentoppgaver retter jeg det. De fleste tar det pent, men noen sier til meg at jeg ikke er norsklæreren deres.

Har snillismen skylda?

Sarromaa stiller spørsmål ved om årsaken til det språklige forfallet hun mener å se, er «snillismen», at ingen skal rettes på for at ingen skal bli lei seg.

– Jeg tror det har vært mange tiår med slapt forhold til dette i skoleverket. Den eldre generasjon skriver ofte bedre. Jeg har selv barn på barneskolen som jeg ser ikke blir rettet på.

– Noen lærere tenker kanskje at det tar bort skrivegleden hos barna?

– Jeg skjønner ikke det argumentet. Jeg tror rettskrivning og skriveglede kan gå hånd i hånd. Hvis vi skriver samme ord mange ganger, da har vi internalisert den feilaktige skrivemåten. Hvorfor kan vi ikke lære å skrive riktig helt fra første klasse?

Hard hverdag som språkrøkter

Hverdagen som aktiv språkrøkter i barnehage, skole og profesjonsliv er ikke bare enkel, ifølge den spissformulerte forskeren og lokalpolitikeren.

– De som kjenner meg vet at jeg er språkpolitiet over alle språkpoliti. Men man blir jo ikke veldig populær av å rette på skrivefeil hele tiden, så jeg prøver å begrense meg litt.

Er ikke rettskriving en sentral del av utdannelsen og dannelsen i dette landet?

Sanna Sarromaa i VG

I kronikken forteller hun at hun måtte slutte å rette på barnehagepersonellets orddelingsfeil fordi de ansatte følte seg mobbet. Hun mener vi, og særlig pedagoger som har med barn å gjøre, må våge å rette på skrivefeil.

«Meningen min var ikke å mobbe, men å rette. Her ligger kanskje årsaken til at så få kan skrive?» spør Sarromaa i kronikken.

Språk engasjerer, har Sarromaa fått merke. Mandag ettermiddag hadde 11 000 delt hennes kronikk på Facebook, og snaut 300 hadde kommentert innlegget på VG.no. Hun har fått kritikk også fra forskerkollega Espen D. H. Olsen ved Universitetet i Oslo, som i et kronikksvar skriver at det er «noe urovekkende retthaversk og selvforherligende med Saromaas kronikk».

VIDEO: Lærerstudenter ved Høgskolen i Hedmark mener forskeren har et poeng.

Created by InfoDispatcher


SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

Video fra Hedmark og Oppland

Elena fra Lillehammer er opptatt av de små bedriftene
Nils Thore Jansson fra Finnskogen mener mye om mangt, særlig om politikere og sentralisering.
Bar Hassan fra Follebu skal stemme for første gang