– Jeg er overraska over at noen har lekka dette notatet. Det er vanskelig å snakke om disse temaene uten å bli stempla som nazi, sier Sanna Sarromaa, 2.-kandidat på Lillehammer Venstres liste.
13. mai var politikeren på besøk på Vingar skole i Lillehammer. Hun er medlem i oppvekstkomiteen og var inne hos en 2. klasse for å se hvordan skolen bruker iPad i undervisningen.
TREKKER SEG: 2.-kandidat på Oppland Venstres liste, Sanna Sarromaa, trekker seg etter kraftige reaksjoner på et notat om en elev med Downs syndrom.
Foto: Keane Studios- Les også:
Det var derimot en elev med autisme og Downs syndrom som hun bet seg merke i. I et notat til partifellene i Venstre skriver Sarromaa at hun mener gutten ikke hører hjemme i et ordinært klasserom. Etter at saken ble kjent i media, mottok Sarromaa sterke reaksjoner og valgte til slutt å trekke seg fra politikervervet.
2.-kandidaten ordlegger seg på denne måten i første del av notatet:
Den ene assistenten Sarromaa refererer til var kun student og ikke ordinært på jobb. På spørsmål om hun er for bombastisk i notatet, svarer politikeren dette:
– Nei, det syns jeg ikke. Jeg føler det er dere som fremstiller meg sånn, sier hun.
Observerte i et kvarter
Sarromaa hevder at hun ble provosert av måten gutten ble «liksom-inkludert» på.
– Han er ikke inkludert. Han er fysisk til stede, men han driver med sitt og ikke det samme som de andre. Jeg mener dette er en relevant problemstilling som vi er nødt til å diskutere. Skolene hevder at de inkluderer alle, men gjør de egentlig det?, spør venstrepolitikeren.
Videre i notatet til partifellene skriver hun dette:
Sarromaa var kun inne i klasserommet i 10–15 minutter.
– Hvordan kan du være så skråsikker på at gutten ikke blir inkludert på skolen?
– Jeg ser ikke bort fra at han blir mer inkludert i andre timer. Jeg baserer dette notatet på det øyeblikket jeg var i klasserommet, sier politikeren.
- Les også:
Vil se et fellesskap
I siste del av notatet skriver Sarromaa følgende:
Venstrepolitikeren mener gutten blir gjort til et redskap for å lære de andre elevene om inkludering.
– Dette skjer i mange norske klasserom. For hvem sitter han i klasserommet? Er det for seg selv eller er for noen andre?, spør Sarromaa.
Politikeren mener at ikke alle norske elever kan lære det samme.
– Det er en god målsetting at alle skal være venner, men det er ikke det man driver med på skolen, sier hun.
Sarromaa mener inkludering må gjøres riktig, hvis det skal være noe poeng.
– Det er et vakkert og flott prinsipp, men det skal resultere i et fellesskap. De femten minuttene jeg så viste ikke et fellesskap.
Politikeren forteller at hun ikke hadde ordlagt seg på denne måten, dersom hun visste at notatet skulle ende opp i media.
– Hvis jeg visste at du skulle diskutere hvert ord jeg har skrevet, ville jeg nok ikke sagt det på denne måten, sier hun.
