– For mange unge "navere"

Foruroligende mange unge «naver» i stedet for å gå på skole eller jobbe, sier NAV. Nå skal det bli vanskeligere å få støtte.

Vibeke Bergsjø Aas

SAMFUNNSPROBLEM: Alt for mange unge 'naver', og det er et samfunnsproblem, synes prosjektleder i NAV i Glåmdalsregionen, Vibeke Bergsjø Aas.

Foto: Kurt Sivertsen / NRK

Hvor mange i landet under 25 år som «naver» finnes det ingen oversikt over, men prosjektleder for NAVs ungdomssatsing i Glåmdalsregionen, Vibeke Bergsjø Aas, mener det er for mange som utnytter systemet.

– I Kongsvinger har vi 300 ungdommer. Tallet har vært stabilt de siste årene. Noen kommer seg videre i livet, men mange blir værende i systemet, og nye kommer til, sier hun.

Nå skjerpes kravene for å få støtte. Som et pilotfylke i landet krever Hedmark at brukerne må gjennom obligatoriske kurs og flere møter med saksbehandlere. I tillegg må de søke flere jobber i et større område for ikke å miste støtten.

"Nave" er årets nyord

Noen forsøker å snylte

Aas forteller at problematikken til ungdommen som blir værende i systemet blir tyngre for hvert år, noe som bekymrer prosjektlederen. Grunnene til at ungdommene velger å «nave» er sammensatt.


– En del har helseproblemer, mens andre sliter med å få jobb. Glåmdalsregionen har ikke mange arbeidsplasser for ungdom, spesielt ikke for dem som mangler utdanning, sier hun.

Noen forsøker å snylte på NAV for å sitte hjemme og spille dataspill. Da skal de normalt ikke få støtte fra NAV. Men det skal være en individuell behandling, og det hender at systemet glipper.

Bruker NAV-støtte til friår

Unge navere

MER SELVTILLIT: Ungdommene Trym Holtet (fra venstre), Tommy Høibakken, Christer Tollefsen og Merethe Willoch (bak) lever på støtte fra NAV. De synes det er bra at NAV nå skjerper kravene.

Foto: Kurt Sivertsen / NRK

Taper mye på å «nave»

NAV i Hedmark skjerper nå kravene til arbeidsledige og sykmeldte og truer med å ta fra dem stønaden dersom de ikke gjør mer for å komme seg ut i jobb. Det gjelder også unge "navere". En del av dem har allerede mistet støtten, fordi de ikke har møtt til møter og kurs, slik NAV krever.

– Når du kommer til NAV blir du stilt krav til. For å få penger har du aktivitetsplikt, sier Aas.

Hun sier en del kommer til NAV fordi de er skoleleie og vil ha et hvileår. Men dette er dårlig økonomi for de unge, i forhold til å jobbe eller gå på skole, mener prosjektlederen.

– Ungdommene blir antakelig presset ut i en praksisplass, hvor de vil få utbetalt noe gjennom året, men ikke sammenlignet med en full jobb. Pengene står rett og slett ikke i stil med arbeidsinnsatsen. Jeg pleier å si at ungdommen taper opp mot 350 000 kroner i året på å «nave», sier Aas.

Skoletrøtt

Merethe Willoch (25), Christer Tollefsen (26) og Tommy Høibakken (22) er på kurs i personlig utvikling og karrierevalg på Flisa i Hedmark sammen med 8-10 andre «navere» fra Glåmdalsregionen. De har forskjellige grunner til å oppsøke NAV.

– Jeg falt ut av skolen og mista motivasjonen, forteller Willoch og legger til at hun har gått på NAV i to år.

– Jeg søker jobb og prøver å komme meg ut i arbeid. Det er ikke så lett akkurat nå. Det er på tide å tjene penger og starte livet, sier Tollefsen.

– Jeg har vært i NAV-systemet i to år og har forsøkt å få meg jobb. Når man bor på et lite sted, og ikke kan flytte på grunn av familieansvar, er det ikke lett å få jobb, sier Høibakken.

Bra med skjerpede krav

De synes det er bra at NAV nå skjerper kravene og forteller at de er bedre rustet til å få jobb etter å ha gått kurs og fått hjelp fra systemet.

– De fleste har et ønske om å gjøre noe med livet sitt. Det er ikke givende å bare gå hjemme og leve på støtte. Nå begynner jeg å finne noe som passer for meg, sier Willoch.

– Etter kurset er jeg mye nærmere å få en jobb, sier Christer Tollefsen.

– Nå har jeg styrket sjøltilliten og står bedre rustet når jeg søker jobb, sier Tommy Høibakken.

– Et samfunnsproblem

Aas sier at de har en lang vei å gå for å realitetsorientere ungdommen.

– Det kan virke lukrativt å sitte og spille dataspill et år, men mange blir lei, forteller hun.

Prosjektlederen sier at ungdom som velger å «nave» er et samfunnsproblem. Selv om kravene nå skjerpes fra NAV, er problemet større.

– Mange av disse ungdommene tror ikke på egne muligheter. De ser ikke hvilke ressurser de har og hvordan de kan utnytte dem, sier hun.

Aas mener det må en bevisstgjøring til for å løse NAV-problemet.

– Alle må bidra for at vi skal få et godt samfunn. Når ungdommen kjenner at de gjør en viktig jobb og er betydningsfulle så er vi på rett vei, sier hun.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND