NRK Meny
Normal

40 år siden Ahmed Bouchiki ble myrdet av Mossad

Kvelden den 21. juli i 1973 var den marokkanske kelneren på vei hjem fra kino med sin gravide kone. Med 13 skudd ble han drept på åpen gate i Lillehammer av to Mossad-agenter.

Ahmed Bouchiki

30 år gamle Ahmed Bouchiki ble likvidert av agenter fra den israelske etterretningstjenesten men han var på vei hjem fra kino med sin gravide kone

Foto: NTB scanpix

Lillehammerdrapet

Et par dager etter det brutale drapet ble det klart for norsk politi at det var staten Israel som stod bak.

Foto: NTB scanpix

Drapet på Ahmed Bouchiki er internasjonalt kjent som Lillehammer-saken og ble lenge regnet som en av de alvorligste terrorhandlingene på norsk jord.

Den er også kjent som en av de største tabbene begått av Israels etterretningstjeneste.

KART: Se grafikk over hvor Mossad-agentene skjulte seg i Oslo sommeren 1973

Jakten på nazi-ledere

Etter Mossad ble opprettet i 1949, var et av etteretningsgruppens hovedfokus å spore opp og hente inn tyske nazi-ledere som hadde klart å rømme utenlands etter krigen.

En av Mossads aller største bragder var oppsporingen og kidnappingen av den tyske SS-offiseren Adolf Eichmann, som hadde vært sentral i nazistenes jødeutryddelse.

Eichmann klarte å flykte fra Tyskland til Argentina under de siste dagene av krigen, hvor han levde under navnet Richardo Klement.

I 1960 ble han sporet opp av Mossad-agenter, som kidnappet nazi-offiseren på åpen gate i Buenos Aires, og fraktet han videre til Israel. I desember 1961 ble nazi-offiseren funnet skyldig i alvorlige forbrytelser mot Europas jøder, dømt til døden og henrettet.

Agentene klarte også å spore opp døds-legen Josef Mengele, som også befant seg i Argentina. Men når Mossad-agentene returnerte etter å ha bragt Eichmann til Israel hadde Mengele flyktet til Paraguay og videre til Brasil hvor han levde under flere falske navn.

Mossad fortsatte arbeidet med å forsøke å spore opp Mengele, men etter Seksdagerskrigen i 1967 ble de arabiske motstanderne definert som hovedfienden.

Tabben på Lillehammer

De internasjonale operasjonene til den israelske etterretningstjenesten tok seg kraftig opp etter massakren under Sommer-OL i München i 1972, hvor 11 israelske idrettsutøvere ble kidnappet og drept av den palestinske frigjøringsgruppen Sort september.

Etter at det første sjokket hadde lagt seg, gav Israels statsminister Golda Meir Mossad klar ordre: oppspor og drep medlemmene av Sort september!

Totalt 11 medlemmer av organisasjonen ble sporet opp og drept. Den 10. april 1973 ble de tre første Sort september-medlemmene myrdet i en samordnet aksjon.

Og i juli samme år ble en dødsskvadron sendt til Norge og Lillehammer, hvor Mossad trodde Ali Hassan Salameh, lederen for Sort september, hadde gjemt seg unna. Det skulle vise seg å være en enorm feil.

Den 21 juli hadde den marokkanske kelneren Ahmed Bouchiki vært på kino med sin gravide kone, og paret var på vei hjem. Så steg en mann og en kvinne ut av en lys bil i nærheten og avfyrte 15 skudd. Foran øynene på kona ble Bouchiki drept av 13 kuler på åpen gate.

Ali Hassan Salameh

Ali Hassan Salameh var den antatte lederen av den palestisnke frigjøringsgruppen Sort September. Seks år etter drapet på Lillehammer ble han myrdet av Mossad-agenter i Beirut.

Foto: Arkiv / NRK

Mistenkte narkotikaliga

Allerede neste dag stoppet norsk politi to av Mossad-agentene i en fluktbil som ble funnet på rådhusplassen i Oslo og arresterte dem. Pågripelsen av de to førte at ytterligere to personer raskt ble arrestert.

Men det hersket stor forvirring rundt hva som var motivet bak drapet på Bouchiki. Politiet meldte at forklaringene til de fire spriket på flere punkter, og at det derfor var vanskelig å tro på det som ble fortalt.

Det verserte dermed flere motiv for drapet i ulike aviser, alt fra at Bouchiki hadde blitt drept av et miljø som drev med ulovlig spritomsetning til at drapet var politisk motivert.

Den teorien som mange mente måtte stemme var at mordet kunne spores tilbake til en internasjonal narkotikaliga, som likviderte kelneren som en del av en hevn-akt.

Uansett var politiet etter kort tid sikre på at totalt 15 personer var involvert i mordet.

Ambassade-funksjonær skjulte agenter

Etter arrestasjonen av de fire første agentene, fikk politiet spor som førte dem til en annen leilighet i Oslo hvor to Mossad-agenter ble holdt skjult. Mannen som eide leiligheten viste seg å være Attache Yigal Eyal, sikkerhetssjefen ved den israelske ambassaden i Norge.

Da sendte israelske myndigheter sendte Rosenne, en av toppembedsmennene i det israelske utenriksdepartementet, for å møte medlemmer av det norske utenriksdepartementet for å diskutere saken.t

Israelske myndigheter krevde blant annet at de to agentene som ble pågrepet i diplomat-boligen måtte frigis, fordi de hevdet norsk politi hadde brutt seg inn på israelsk territorium da de tok seg inn i leiligheten.

Jo mer etterforskningen avslørte, jo mer politisk betent ble situasjonen mellom Norge og Israel, som hittil hadde hatt et godt forhold. I politiavhør ble det klart at det var israelsk etterretningstjeneste som stod bak drapet på Bouchiki.

Agnetene Dan Æbel og Ethel Marianne Gladnikoff forklarte uavhengig av hverandre at de hadde utført et oppdrag for staten Israel. Ærbel forklarte også at Mossad var hans oppdragsgiver under oppholdet i Norge.

Norske myndigheter erklærte derfor at det ikke under noen omstendighet er akseptabelt at en diplomatbolig ble brukt for å skjule agenter som utførte eller medvirket til drap på norsk jord.

Eyal kunne ikke stilles for retten, i og med at han hadde diplomatisk immunitet, men myndighetene slo fast at sikkerhetssjefen for den israelske ambassaden var uønsket i Norge.

Video nsps_upload_2010_2_24_17_42_27_2390.jpg

Mossad tok livet av feil mann på Lillehammer.

Dømt for medvirkning

Politiet pågrep og siktet i alt seks Mossad-agenter for drapet på Lillehammer, og i desember i 1973 ble det tatt ut tiltalte mot alle seks, for drap eller medvirkning til drap.

I Eidsivating lagmannsrett ble agentene Dan Ærbel, Abraham Gehmer og Sylvia Rafael dømt til fem års fengsel for medvirkning til drap, mens Ethel Marie Gladnikoff fikk en straff på to års fengsel for det samme.

Victor Lipstein, alias Zwi Steinberg ble frikjent for medvirkning til drap, men fikk et halvt års fengsel for ulovlig innsamling av opplysninger til fordel for fremmed stat. Michael Dorf ble frikjent, og fikk umiddelbart forlate Norge for å dra hjem til Israel.

Men retten påpekte at et er ikke klarlagt hvem det var som skjøt Bouchikhi. Det eneste som var helt sikkert var at ingen av de seks var med på selve drapshandlingen, eller befant seg i nærheten av åstedet da Bouchiki ble drept.

I en granskningsrapport som ble overlevert daværende justisminister, Odd Einar Dørum i 2000, kom det fram at ni medlemmer av den israelske etterretningstjenesten hadde klart å unnslippe norsk politi.

De antatte gjerningspersonene, en mann og en kvinne, hadde rømt landet samme kveld som drapet fant sted, ved å ta nattoget til København.

De fem dømte Mossad-agentene måtte heller ikke sitte lenge i norsk fengsel. Innen utgangen av mai måned i 1975 hadde alle blitt løslatt ved benådningg og fikk reise tilbake til Israel.

Har aldri erkjent drapet

Israelske myndigheter har aldri erkjent offentlig at det var Israel som stod bak drapet på Ahmed Bouchiki i Lillehammer. Det har alltid vært Israels politikk å aldri kommentere forhold som er knyttet til landets hemmelige tjeneste.

Allikevel er det slått klart fast at det var agenter i Mossad som fikk i oppdrag å likvidere Bouchiki, som etterretningsorganisasjonen trodde var Ali Hassan Salameh, som en del av oppdraget om å jakte på medlemmer av Sort September.

Bouchiki etterlot seg en kone og to barn.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Trafikkuhell E6 ved Espa

    Det har vært et trafikkuhell på E6 ved Espa i retning mot Gardermoen. Det er redusert fremkommelighet. Nødetater er på veg

  • Juleribbe til innsatte i Nederland

    Kongsvinger fengsel lager juleribbe og sender til innsatte fra Norge som sitter i fengsel i Nederland. For tredje året på rad sikrer de at norske innsatte som soner i utlandet får juleribbe med sprø svor. Maten blir flysendt fra Gardermoen.

    Lager ribbe til fanger i norsk fengsel i Nederland
    Foto: Ann-Kristin Mo / NRK
  • Hamar skal kutte bilbruk i sentrum

    Bilbruken i Hamar skal kuttes fram mot 2030. Det skal legges til rette for syklende og gående, bildeling og at flere skal kunne kjøre sammen. I følge HA er Hamar kommune nummer to i landet med et eget klimabudsjett, etter Oslo.