Produksjon av kjøtt står for omtrent en sjettedel av verdens utslipp av klimagasser. Siden også hunder er kjøttetere, har noen hevdet at én hund er like ille som to store SUV-er i et klimaperspektiv.
Påstanden, gjentatt i Nettavisen denne uka, kom først fra to newzealandske professorer i 2009. Men Brenda og Robert Vale er professorer i arkitektur, ikke i husdyrhold. For en ekspert på det sistnevnte går vi til Øystein Ahlstrøm ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.
– Regnestykket er ganske søkt, fordi man går ut fra at kjøtt produseres for å brukes til hundefôr. Men fôret lages av biprodukter fra kjøtt til menneskemat, skriver professor Ahlstrøm til NRK.
Snøskuter framfor trekkhund?
NRK sjekket påstanden om at hundehold var miljøfiendtlig i forbindelse med Finnmarksløpet – en tid da hundekjøring får stor oppmerksomhet.
Det ville vært et paradoks at hundekjøring blir markedsført som økoturisme hvis trekkhundene tvert imot var et klimaproblem. Kanskje var snøskutersafari et grønt alternativ? Skuteren står tross alt stille det aller meste av året.
Men vi la bort den kritiske vinkelen da vi fikk fakta på bordet. Ahlstrøm og hans kolleger godtar ikke regnestykket som gjør menneskets beste venn til klimaets fiende.
– Kjøttbiproduktene som benyttes i hundefôr har ingen alternativ bruk i den vestlige verden. Slik sett er det en ressursutnyttelse som hundefôr, ifølge Ahlstrøm.
– Kjøttbeinmel, som er «kjøttet» det her snakkes, om kan ikke brukes i fôr til matproduserende dyr på grunn fare for smitte av kugalskap, og alternativ bruk er begrenset eller koster penger.
Hundeeiere i den rike delen av verden kjøper stadig mer luksusfôr med mye kjøtt. Det bekymrer amerikanske forskere.
Foto: Knut-Sverre HornFattige spiser hundemat
Da amerikanske forskere i fjor publiserte en rapport om kjæledyrfôr og klima, la de til grunn at kjøttet stort sett er spiselig for mennesker.
– Mye dyrefor er antakelig spiselig allerede og brukes som proteinkilde i nødsfall. Fattige amerikanere spiser kjæledyrmat, poengterte forskerne.
Men Eskil Pedersen hos kjøttprodusenten Nortura opplyser at så mye som mulig av et slaktedyr går til menneskemat.
I gjennomsnitt for alle dyreslag går omtrent 65 prosent til menneskemat i Norge. Resten blir enten eksportert som delikatesser vi ikke spiser i Norge, eller så blir det produkter av skinn og ull – eller dyremat, ifølge Nortura.
– Vi destruerer ingenting, alt blir til en ressurs, understreker Pedersen.
De amerikanske forskerne er bekymret for trenden mot luksuspreget dyrefôr med ekstra kjøtt, og er sikre på at i alle fall noen av disse produktene burde vært menneskemat.
PS: Om hunden stort sett er frikjent, burde kjøttsultne eiere fortsatt ha litt dårlig samvittighet. Dyrking av dyrefor er nå den viktigste årsaken til at verden mister biologisk mangfold.
