Norges største skjelv er 3000 år yngre enn man først trodde: – Et stort skjelv kan skje igjen

– Disse funnene endrer risikoen for nye jordskjelv i dag. Hvis det kunne skje 3000 år etter at isen smeltet, kan det også skje nå, sier Odleiv Olesen.

Han er geofysiker og forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). I høst reiste han og Lars Olsen til Masi i Finnmark for å undersøke sporene etter Norges største skjelv. Styrken på skjelvet skal ha vært mellom 7 og 8 på Richters skala, tilsvarende 100 Hiroshima-bomber.

• Les også: Her undersøker geologene det ekte «Skjelvet»

Ifølge teorien den gang skjedde skjelvet for over 9000 år siden. Man trodde tilbaketrekkingen av isen var årsaken til gigantskjelvet og fryktet derfor ikke at et slikt skjelv kunne skje igjen.

Karbondateringen som nå er gjort viser imidlertid at skjelvet kun er 6300 år gammelt.

– Det var meget overraskende, sier Olesen.

Nå er det store spørsmålet: Hva forårsaket egentlig Norges største skjelv, og kan det skje igjen?

Og skjedde det i en enkelt hendelse, eller fordelt på flere skjelv?

På størrelse med «Skjelvet»

De nye funnene forteller oss at et stort skjelv over 7 på Richters skala én dag faktisk kan skje.

– Det er større sannsynlighet enn vi vurderte før. Vi kan ikke utelukke at det kan komme større skjelv, sier Olesen.

Men å finne alle svarene krever ytterligere undersøkelser.

Allerede har forskerne gravd i sporene av skjelvet to ganger, spor som er tydelige langs deler av Finnmarksvidda. Opptil syv meter høye forkastninger – bratte stigninger i det flate terrenget – strekker seg langs 80 kilometer i det som kalles Stuoragurra-forkastningen.

Ekspertene anslår at jordskjelvet for cirka 6300 år siden lå mellom 7 og 8 på Richters skala, i samme størrelsesorden som jordskjelvet i filmsuksessen «Skjelvet». Men hvis forkastningene har blitt dannet av to eller tre skjelv, blir størrelsen på hvert skjelv nærmere 7 enn 8.

I nyere tid har ikke skjelvene vært så store. I 1996 ble Masi rammet av et mindre jordskjelv med styrke 4,0 på Richters skala.

Vil undersøke skjelvområdet videre

Det var geolog Lars Olsen som sendte torvprøver til karbondatering. Da NRK møtte han og Olesen i august var han svært fornøyd med planterestene han fant under forkastningene.

Også han ble overrasket over konklusjonen.

– Vi må revurdere vår oppfatning av større jordskjelv i Norge. Kraftige jordskjelv må derfor antas å kunne skje, sier Olsen.

Han tror likevel ikke folk flest må bekymre seg for kraftige jordskjelv med det første.

– Men ved konstruksjoner som demninger og bruer og lignende, som skal bestå i lang tid, kanskje i flere hundre år, så er det absolutt grunn til å ta høyde for mulige kraftige jordskjelv både i nord og sør, sier Olsen.

Nå håper forskerne at de får finansiering til å undersøke Finnmarksvidda nærmere, gjennom nye gravinger, boringer og utfyllende geofysikk.