Direktør Kolbjørn Blix ved Space Systems, Andøya Space Centre, har vært sentral i planleggingen. Blix bekrefter at operasjonen er enestående for amerikanerne.
– Ifølge det de selv sier, så er det det. Det har kanskje vært et antall raketter som ligner, men ikke helt av denne størrelsen og i et slikt stort felles prosjekt. Det har de aldri vært med på før, sier Blix.
NASA går inn med flere hundre millioner kroner.
Fire raketter i lufta samtidig
Prosjektet er et unikt forskningssamarbeid mellom Norge, USA og Japan, sier professor ved Universitetet i Oslo og prosjektleder Jøran Moen.
– Vi kan skyte raketter gjennom nordlyset både nordover fra Andøya og sørover fra Svalbard. Da rigger vi oss til slik at vi kan få fire raketter i lufta samtidig. Det blir en helt unik mulighet, sier Moen.
For fem år siden fikk den anerkjente forskeren sammen med direktør Kolbjørn Blix ved Space Systems ved Andøya Space Center ideen om å få med tunge romfartsorganisasjoner i andre land. Etter det har de jobbet systematisk internasjonalt.
Bygge opp på Svalbard
Andøya Space Center har utstyr og infrastruktur for å sende opp raketter. I Ny-Ålesund på Svalbard er det nødvendig med et forarbeid, sier Kolbjørn Blix.
– Ja, det er det. Vi har ikke lov å ha utstyr der oppe. Det har å gjøre med Svalbardtraktaten. Der er det mye utstyr som skal opp.
De første rakettene skal etter planen skytes opp desember neste år. Siste del skal gjennomføres desember året etter.
Prosjektleder Jøran Moen mener mer kunnskap om nordlys kan gi varsel om når GPS blir unøyaktig og når satellittene blir brakt ut av bane.
– Satellitter som går i bane rundt jorda de merker nordlyset som en kraft. Det er det viktig å ha gode modeller for slik at man kan beregne hvor mye drivstoff du skal bruke for å holde satellitten i bane. På den måten kan man forlenge levetid for satellitter, sier Moen.
- Alt kan gå galt
Japan bidrar med en rakett, det samme gjør Norge. NASA-rakettene klargjøres i Wallops ved Washington og fraktes i deler til Andøya og Svalbard. 60 -70 personer vil være involvert i arbeidet. Andøya Space Senter er spent på hvordan det vil gå.
– De aller fleste vitenskapelige sonderakettene er prototyper. Alle mulige ting kan gå galt. Selv om de er bygd og satt sammen, de er varmet opp, de er kjølt ned, de vibrert for å sørge for at instrumentene fungerer, så kan alle ting skje i en sånn vitenskapelig operasjon, sier Kolbjørn Blix ved Andøya Space Centre.