NRK Meny

Gammelt Finnmarks-hus skal tette svart hull i historia

En spesiell byggestil utvikla seg etter at Finnmark og Nord-Troms lå i ruiner for 70 år sia. Nå skal et gjenreisningshus gjenoppbygges på Norsk Folkemuseum. – Denne historia har sålangt ikke vært synlig nok, erkjenner førstekonservator Thomas Walle.

Gjenreisningshus

Et klassisk gjenreisningshus ved Russenes i Porsanger. Gjengrodd og forlatt. Men nå skal historien om gjenreisningshusene fram i lyset. Dette eller et tilsvarende skal flyttes til Norsk Folkemuseum, for å fortelle historien om Finnmark.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Mellom veien og fjæra ligger det gamle småbruket. En gang et hjem for en typisk nordnorsk småbrukerfamilie. Men nå er det forfallent og forlatt. Men fortsatt svært interessant for museumsfolkene som saumfarer bygget ute og inne. Løfter vekk bordkledninger og kikker under grunnmuren. Det gjelder å gjøre grundig arbeid. Målet er nemlig å ta med seg et slikt hus fra Finnmark og sette det opp igjen på Norsk Folkemuseum i Oslo, og ha det klart for publikum i 2019.

Gå til forsiden

Gjenreisningshus

Kjøkkenbenk

Gjenreisningshus

8 bilder

    Usynlig historie

    Thomas Walle er førstekonservator ved Norsk Folkemuseum og erkjenner at det er på høy tid historien fra nord blir bedre kjent.

    – Vi har iallfall på Folkemuseet et inntrykk av både krigshistoria og historia fra gjenreisninga i nord har vært ganske usynlig. Det tror vi også er symptomatisk for hvordan denne historia er kjent ellers i landet også, forteller han.

    Thomas Walle

    Førstekonservator Thomas Walle ved Norsk Folkemuseum.

    Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

    Derfor vil han så gjerne ha med seg et hus sørover, fylle det med nordnorsk historie og vise det fram på et av norgeshistoriens største utstillingsvindu; Norsk Folkemuseum.

    – Det er jo en veldig vesentlig del av norsk etterkrigshistorie, og en veldig viktig del av hvordan Finnmark har blitt forma i nyere tid, sier Walle.

    Fort og billig

    Etter at de tyske styrkene trakk seg sørover på slutten av andre verdenskrig etterlot de seg en landsdel i ruiner. Store deler av befolkningen var drevet på flukt, men da freden kom tok de fatt på en svært stor oppgave. Å gjenreise by og bygd. Og det måtte gå fort. Hos Norsk Folkemuseum beskrives dette enorme prosjektet slik:

    «Gjenreisningsloven av 1946 fastslo at myndighetene skulle godkjenne alle tegninger før noe ble bygget. Gjenreisningsdirektoratet utlyste en konkurranse høsten 1945 for å få gode hustyper som egnet seg til prefabrikasjon og som passet for Finnmark og Nord-Troms. Husene skulle være opp til 60 kvadratmeter med en enkel plan og form, og de skulle egne seg for ferdighusproduksjon i elementer eller seksjoner.»

    Resultatet ble en rekke nokså like hus over hele landsdelen. Den tidligere så mangfoldige arkitekturen prega av både finsk og russisk byggeskikk ble borte. Igjen sto enkle, men funksjonelle hus. Gjenreisningshuset. Det ble et hus med kjøkken, kammers, spiskammers, stue og gang i første etasje, og minst to soverom i andre etasje. Vannklosett skulle bare husene i byene ha.

    Vurderer gjenreisningshus

    Et klassisk gjenreisningshus i Olderfjord i Porsanger undersøkes av fagfolk med tanke på flytting til Oslo.

    Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

    Gøyfus og vedovn i hvert rom

    Huset på Russenes i Porsanger er prega av tidens tann. Dessuten holder det på å gi etter på grunn av dårlig grunnmur. Men konservator Birte Sandvik tusler sakte og begeistret fra rom til rom. Det er det klassiske stående panelet, gøyfus på veggene og vedovn nesten i hvert rom.

    – Jeg syns egentlig ikke det er så forfallent. Det er dessuten et veldig typisk gjenreisningshus. Romslig, men nøkternt likevel. Ikke bad, ikke vannklosett, men fint hus som for oss er veldig aktuelt, sier hun.

    Sandvik forteller at de ikke bare skal flytte et hus og sette det opp i Oslo.

    – Vi leter etter et hus som også har plass til å fortelle mer av Finnmarks historie. Både brenninga og evakueringa skal ha sin naturlige plass i dette prosjektet, sier hun.

    Birte Sandvik

    Birte Sandvik er konservator ved Norsk Folkemusem.

    Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

    Finner historie i veggene

    I det gule huset i veikanten i Porsanger, med den klassiske smale bordkledninga bodde det i utgangspunktet en familie på tre. Men etter hvert flytta også dattera med sin familie inn på loftet.

    Ifølge konservator Birte Sandvik har huset beholdt sin stil fordi det siden 70-tallet bare har vært brukt som feriehus.

    – Ellers ville nok mye av det originale vært borte fordi behovet for modernisering har vært mye større, mener hun.

    Derfor forteller huset sin tydelig sin historie.

    – Vi finner avispapir under kledning som viser at det er gjort noe modernisering av overflatene på 70-tallet. Vi ser og at det etter hvert har blitt montert en elektrisk komfyr i kjøkkenet. Men fortsatt har vi autentiske takplater, lamper og innredning på kjøkkenet med vedkasse integrert i benken. Vi har forresten fått historier fra dem som kjente beboerne her, og vet at her ved kjøkkenbenken brukte husmora stå og bake lefser, forteller Sandvik entusiastisk.

    – Vi ser også her hvordan vinduene er plassert. Det var viktig for husmora å ha utsikt ned mot fjæra for å se når mannen kom i land, forteller hun.

    Ovnskrok

    Ovnskråa på kjøkkenet - trolig slik den alltid har sett siden huset ble bygd etter krigen.

    Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

    Leta i hele Finnmark

    Huset i Porsanger er ett av flere som undersøkes med tanke på flytting. Team fra Norsk Folkemuseum, Gjenreisningsmuseet i Hammerfest og lokale historielag har undersøkt og dokumentert gjenreisningshus over hele fylket.

    – I tillegg til å finne det huset som er best egna til flytting, så ønsker vi å dokumentere mest mulig rundt historia om gjenreisninga, forteller Sandvik.

    historiskebilder

    Gjenoppbygging av hus og hjem på Sørøya i Vest-Finnmark våren 1947.

    Foto: Skotaam, Th. / NTB scanpix

    – Historien tilhører hele Norge

    Konservator og avdelingsleder Nina Planting Mølmann ved Gjenreisningsmuset i Hammerfest sier evakueringen og gjenreisningen er en historie som tilhører hele Norge.

    – Det er viktig å det blir slutt på debatten om krigen i nord versus i sør. Alt henger sammen, og det er den nasjonale framstillingen som må skifte fokus. Evakueringen og gjenreisningen er hele Norges historie, bokstavelig talt, ettersom hele Norge var flyktningmottak, sier Mølmann.

    Nina Planting Mølmann

    Avdelingsleder Nina Planting Mølmann ved Gjenreisningsmuseet i Hammerfest

    Foto: Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms / NRK

    Konservatoren forklarer at gjenreisningen av Finnmark og Nord- Troms selvsagt er geografisk begrenset, men politikk og administrasjon rundt tilbakereise og fordeling av ressurser påvirket alle kommunene som huset evakuerte.

    – Det jeg finner i kildene er at krigen, evakueringa, brakketida og gjenreisninga er dynamisk og påvirket av bevegelser i samfunnet, og ikke minst bevegelser av mennesker til og fra Finnmark og Nord- Troms, sier hun.

    Nina Planting Mølmann mener derfor at for å løfte historien nasjonalt ser er det viktig med samarbeid både på tvers av fagdisipliner og geografi.

    – Det vil løfte kunnskapsnivået i formidlingen, sier hun.