Frykter mørketall for utilregnelige kriminelle

Hopp til innhold

NRK har den siste tiden skrevet om den såkalte «mannen som ikke kan straffes» fra Alta. Den psykisk syke 27-åringen er en av mange kriminelle som omtales som «gjenganger»-kriminelle eller «plagsomme». De er for friske til å tvangsinnlegges, men for syke til å fengsles.

Men fra 1. oktober skal en ny lov gjøre det mulig å idømme slike kriminelle tvungen behandling.

Karl Heinrik Melle, leder for Den rettsmedisinske kommisjon, mener det er positivt at denne gruppen får et behandlingstilbud, men at det også kan føre til problemer for andre pasienter.

– Det er ingen som vet sikkert hvor mange dette kan gjelde, sier han.

Melle viser blant annet til at flere saker henlegges på grunn av «bevisets stilling», mens de burde vært henlagt på grunn av gjerningspersonens tilregnelighet. Dermed forsvinner flere personer ut av statistikken, mener han.

Dette omtales blant annet i rapporten til prosjektet Mellom Alle Stoler.

– Her er det mørketall flere steder. At dette kommer til å gi betydelige driftsproblemer innen psykisk helsevern, det er jeg ikke i tvil om, sier Melle.

LES OGSÅ: Han må begå nye lovbrudd for å få behandling

Tilregnelighet

For å kunne straffes, må en person være tilregnelig på handlingstidspunktet.

Ifølge straffeloven er det tre tilstander som gjør at en person kan bli kjent utilregnelig: Hvis vedkommende er psykotisk, bevisstløs eller høygradig psykisk utviklingshemmet.

Ifølge det medisinske prinsipp er psykose på handlingstidspunktet absolutt straffrihetsgrunn, uavhengig om lovbruddet er et utslag av psykosen.

Det medisinske prinsipp har vært styrende for norsk straffelov siden 1929.

Det psykologiske/blandede prinsipp innebærer at man ikke automatisk blir ansett som utilregnelig selv om det blir påvist en psykosetilstand.

Det stilles i tillegg krav om at sakkyndige kan påvise at psykosen har en direkte sammenheng med lovbruddet.

Det avgjørende vil være gjerningspersonens evne til innsikt og fri viljesbestemmelse.

(Kilder: Mandat for Utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige; NOU 2001:12 «Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker”; «P. Grøndahl m.f: (2012): «En tipunktsplan for bedre rettspsykiatri, Tidsskrift for Den norske legeforening/NTB).

Frykter dårligere tilbud

Han frykter den nye loven kan legge press på et tilbud som allerede har blitt redusert.

– Disse skal jo ikke inn på sikkerhetsavdelingene. Så da må de inn i vanlige lukkede enheter, et behandlingstilbud som er veldig nedbygd i Norge, sier han.

– Da er det noen andre som må miste sitt tilbud.

Ifølge regjeringens beregninger vil den nye loven omfatte mellom 15 og 30 personer. Men det er en del usikkerhet rundt disse tallene.

Fra 10 til 300 pasienter

– Utfordringen med denne loven er at vi ikke helt vet hva det vil føre til, sier seksjonsoverlege Per Rørvik, ved psykiatrisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge (Unn).

– Det er ikke klart hva slags pasienter domstolen kommer til å dømme etter den nye loven. Det har vært snakk om at det kan være alt fra 10 til 300 pasienter i året som kan bli dømt på landsbasis.

Like fullt tror han ikke omfanget i Nord-Norge vil bli så stort. Han håper også lovendringen vil gjøre det enklere å legge press på kommunene for å sikre en god oppfølging av psykisk syke lovbrytere.

Men han er enig med Melle om at det kan finnes mørketall.

Kan ta tid å få dømt de «plagsomme»

– Det må være gjentatte samfunnsskadelige eller plagsomme aktiviteter som da gir grunnlaget for å idømme noen tvungen omsorg eller behandling, sier statssekretær Ove Vanebo i justis- og beredskapsdepartementet.

Han frykter ikke at det skal bli en eksplosjon av nye pasienter i helsevesenet.

For det første har politidistriktene i Norge meldt om et ganske lavt antall kjente utilregnelige personer som kan komme til å bli dømt etter den nye loven.

For det andre vil disse måtte begå flere nye lovbrudd etter at loven trer i kraft 1. oktober for å bli idømt behandling.

Og før dette vil bli aktuelt er det også andre tiltak som må forsøkes.

Må se hvordan loven håndheves

– For å bli dømt til særreaksjon må andre tiltak ha vist seg åpenbart uhensiktsmessige. Det innebærer at både frivillig og tvungent psykisk helsevern på administrativt grunnlag bør være vurdert og /eller utprøvd før en dom vil være aktuelt.

Det skriver politiadvokat Siri Weisæth i en epost til NRK.

Weisæth har tidligere arbeidet med prosjektet Mellom alle stoler (MAS), et pilotprosjekt for utilregnelige, eller såkalte «plagsomme», lovbrytere som begår samfunnsskadelige handlinger, men som ikke regnes som farlige.

– Det vil antagelig også kunne forventes at politi - og påtalemyndigheten samarbeider med det psykiske helsevern og bydel (kommune) om å prøve ut tiltak som kan redusere den kriminelle aktiviteten før dom kan idømmes. Det er likevel først når regelen har vært praktisert en stund, at vi vil se hva retten forventer at er utprøvd på forhånd, skriver hun.

Ifølge Vanebo har Helse- og omsorgsdepartementet sagt seg villige til å tilføre nok midler til å kunne gi et tilbud til eventuelle nye pasienter i psykiatriske institusjoner.

Om det alikevel viser seg at det blir flere nye pasienter enn forventet vil dette kunne tas opp i revidert statsbudsjett, sier han.

Har tro på politidistriktene

Ove Vanebo, statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet,føler seg like fullt trygg på at regjeringens anslag er riktig.

– Politidistriktene kjenner jo til de personene som utmerker seg i negativ forstand. Vi stoler på at de har gjort en god jobb her og har oversikt, sier han.