Det ble ganske tydelig denne uken. Lederen av Stortingets forsvars- og utenrikskomité, Anniken Huitfeldt dro til Russland. Ikke dypt inn i landet, men til den nærmeste grensebyen til Norge, Nikel. Byen som symboltungt fortsetter å spy ut mer svovel fra sine fabrikkpiper til Norge, enn hele det samlede norske utslippet. Utslippene derfra har vært den viktigste miljøpolitiske fanesaken til norske myndigheter siden slutten av 1980-tallet. Det var likevel denne saken som først ble ofret på sanksjonspolitikkens alter, da miljøvernministeren avlyste forhandlingene i 2014 med sin russiske motpart. Russerne syntes det var helt greit og siden har det ikke vært snakket mye om utslippene fra denne byen, som også driver langt inn i Norge.
Venner i nord
Men Huitfeldt ville fortelle og vise russerne at selv om de bryter folkeretten i Ukraina, så er det viktig med samarbeid i nord. Et samarbeide som etter krigen startet med idrettsutveksling på 1960-tallet og felles forvaltning av fiskeressursene i Barentshavet på 1970-tallet, og som har utviklet seg til barentssamarbeidet i nord. Folk i Nord-Norge har ikke glemt at Den Røde Hær frigjorde Øst-Finnmark høsten 1944. Den hukommelsen er ikke like sterk i Oslo, og i nord syntes man det var flaut at statsministeren ikke dro til 70-års markeringen for krigens slutt, i Moskva, 9. mai i fjor. Russlands utenriksminister kom til Kirkenes under den norske 70-års markeringen for frigjøringa av Øst-Finnmark, høsten 2014. Derfor ble det en symboltung kontrast til norske myndigheter da Anniken Huitfeldt la ned en krans på minnesmerket i Russland over de 611 sovjetiske soldatene som falt på norsk jord under frigjøringen av Finnmark. Minnesmerket er lite kjent i Norge, men godt kjent for russere. De hedrer og minnes sine falne, og kransnedleggelsen fikk bred dekning i russiske medier.
Skjær i sjøen
Atomsamarbeidet har vært viktig for Norge, fordi det er og har vært i vår egen interesse. Opphuggingen av 200 vrakede atomubåter var et internasjonalt samarbeid, som Norge deltok i. Det har kostet milliarder. Nå bygger Russland nye atomubåter i tillegg til en generell opprustning av militære krefter. Norge har brukt store summer på å gjøre atomkraftverket på Kola sikrere, med det resultat at russerne forlenger levetida på reaktorene og norske eksperter fortviler. Denne uka ble det kjent at de 200 millionene Norge har brukt på å skifte ut de livsfarlige atomfyrlyktene i nord med solcellefyr, nå kan være bortkastet. Russerne utvikler nemlig nye atomenergikilder til fyrlyktene sine. Enkelte kritikere mener Norge bør avslutte atomsamarbeidet med Russland. Da vil i så fall den norske påvirkningen gå fra å være liten til å bli ingen ting.
Oppmyking i vente
Selv ikke en ledende opposisjonspolitiker som Huitfeldt utfordrer med besøket det offisielle norske synet, som er straffereaksjoner med sanksjoner på mange områder overfor Russland. Samtidig er det tegn til en ny "vår" i forholdet mellom EU, USA og Russland. Det offisielle Norge, med utenriksministeren i spissen, har lenge vært hard i kritikken og "utfrysningen" av Russland. Det kan bli et problem nå som EU og USA ser med blidere øyne på Russland, vesentlig på grunn av samarbeidet rundt krigføringen mot IS i Syria. Norge kan med å holde for hardt på retorikken bli akterutseilt som partner og aktør overfor Russland. Det er derfor interessant å se Huitfeldts såkalte privatbesøk i Nikel i lys av Norges behov for bedre kontakt med Russland. I løpet av våren kommer også en delegasjon russiske parlamentarikere for å møte sine norske kolleger i Stortinget. Samtidig fortsetter barentssamarbeidet ufortrødent videre, godt oppmuntret av sentralmaktene i Oslo og Moskva.