Frontene var iskalde under striden om utbyggingen av Altavassdraget. Det fantes ekstreme grupperinger på begge sider som var villig til å ta i bruk politisk vold. Og i kulissene var det krefter som sto klare til å fiske i rørt vann.
Den første kontakten mellom samiske aktivister og representanter for Sovjetunionen skjedde i en tidlig fase av Alta-konflikten – i januar 1980.
Ringte russerne
Da ringte en sentral samisk aktivist til den sovjetiske ambassaden i Oslo og ba om et møte. Aktivisten ønsket blant annet å drøfte om Sovjetunionen var villig til å presse den norske regjeringen i Alta-spørsmålet.
Etter en tenkepause ga ambassaden beskjed om at den var villig til et møte. Dette møtet ble avholdt senere samme dag, og to samiske aktivister deltok.
Overvåkingspolitiet ble klar over kontakten mellom samene og Sovjetunionen ved hjelp av telefonavlytting. Gunnar Larne arbeidet med Alta-saken ved POTs hovedkvarter i Oslo på den tiden.
– Nøyaktig hva de diskuterte inne i ambassaden visste vi jo ikke. Vi visste at de ønsket hjelp fra russerne til å presse Norge, og vi hadde også mistanker om at de ønsket bistand til andre ting, sier Larne til Brennpunkt.
Voldelige aksjoner
Avsløringen av kontakten mellom de samiske aktivistene og Sovjetunionen medførte at POT skjerpet beredskapen. Men det skulle gå lenge før det dukket opp indikasjoner på at kontakten fortsatte. Sommeren 1981 mottok POT oppsiktsvekkende informasjon.
En POT-kilde i det samiske miljøet rapporterte at det var avholdt to møter mellom sovjetiske representanter og folk fra en ekstrem samisk organisasjon.
Møtene skulle ha funnet sted i november/desember 1980 og tidlig i 1981 utenfor Rovaniemi i Finland. Russerne skulle ifølge kilden være tjenestemenn fra den sovjetiske ambassaden i Helsinki i Finland.
POTs kilde rapporterte at kontakten med russerne gikk ut på anskaffelse av våpen og matriell til den samiske gruppen – samt instruksjon og opplæring i sabotasjeteknikker. Angivelig skulle gruppen ha konkrete planer om voldelige aksjoner i Norge. Dette skal ha gitt en av møtedeltakerne kalde føtter, og vedkommende bestemte seg for å rapportere til politiet.
Russerne lovet støtte
POT vurderte både kilden og opplysningene som svært pålitelige. Utover sommeren i 1981 kom kilden flere ganger med utfyllende opplysninger. Blant annet ble det rapportert om et nytt møte mellom den samiske gruppen og sovjeterne. Denne gangen fant møtet sted i en privatbolig i Alta. Russerne som deltok skal ha vært en del av en delegasjon som besøkte Alta i forbindelse med det store Nordkalottstevnet i 1981.
I følge kilden lovet russerne fortsatt støtte til samiske militante grupper. Kilden opplyste også at det ble bestemt å sprenge den planlagte broen over Tverrelva på anleggsveien til demningen i Alta, og at det ble tatt ut en gruppe på tre personer som skulle gjennomføre sprengningen.
Dette er den samme broen som ble utsatt for et sprengningsforsøk åtte måneder senere.
Flere samiske aktivister fra Alta-konflikten bekrefter overfor Brennpunkt at det var kontakt med russere om blant annet brosprenging. En av dem er den sentrale samiske aktivisten Bjarne Store Jakobsen.
Fikk tilbud om sprengningshjelp
– Noen prominente samiske personer som jobbet innenfor statsadministrasjonen ble kontaktet av folk som sa de var russere. De sa de hadde kjennskap til sprenging og tilbød seg å hjelpe oss med å bli kvitt brua, forteller han.
Også en annen sentral sameaktivist, Odd Ivar Solbakk, bekrefter at de mottok et russisk tilbud om hjelp til å sprenge broer.
– De visste jo at vi manglet fagkunnskap om slike ting. Det var vel derfor de tok kontakt. Vi fortalte dem at vi ikke hadde behov for slik hjelp, sier han.
