Ny lov kan gi forbrukere rett til å få vite om barnearbeid

I dag mottar regjeringen et forslag til en lovendring som vil gi forbrukere rett til å få svar på om det er en risiko for at barnearbeidere eller slaver har laget produktet de vil kjøpe.

Mukamba Branham har arbeidd i den usertifiserte gruva sidan han var åtte år.

Mukamba Branham har jobbet i gruven siden han var åtte år. Han drømmer om å få seg en utdanning som IT-ingeniør.

Foto: Caritas

Mukamba har jobbet i gruven siden han var åtte. Med 11 timers arbeidsdag og 1 dollar i lønn hakker han fram mineraler vi bruker i batteri til mobiltelefoner, datamaskiner og biler. Så mange som 40.000 barn jobber fortsatt ulovlig i gruveindustrien i Kongo, rapporterte Unicef for en måned siden.

I dag leverer det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget et forslag til en lovendring til regjeringen, som skal bøte på slike skrekkelige arbeidsforhold.

Forslaget vil hindre menneskerettighetsbrudd i produksjonen av varer og tjenester som selges i Norge til norske forbrukere.

Åpenhetsloven pålegger også norske virksomheter å sette seg inn i risikoen for menneskerettighetsbrudd i sin bransje og å gjøre aktsomhetsvurderinger. Blir den vedtatt, kan hvem som helst kreve å få informasjon om hvordan en vare er produsert, og hva virksomheten gjør for å sikre gode arbeidsforhold for fabrikkarbeiderne.

Forventer motstand fra næringslivet

Sjef i Stormberg, Steinar J. Olsen, sitter i utvalget som har utarbeidet lovforslaget. Turtøyprodusenten har 15 års erfaring med å offentliggjøre sine fabrikklister.

– Vår erfaring knyttet til dette er utelukkende god. Åpne fabrikklister er verken konkurransehemmende eller arbeidskrevende, men åpenhet er en viktig driver for bedre arbeidsforhold på fabrikker i lavkostland.

Steinar J. Olsen, eier av Stormberg

Eier og leder i Stormberg, Steinar J. Olsen har i 15 år vært åpen om hvor og hvordan turtøyet de selger blir produsert.

Foto: Tom-Richard Hanssen Olsen / NRK

Men Olsen forventer ikke stor entusiasme fra alle som nå kan bli nødt til å følge etter.

– Når innholdet i forslaget til Åpenhetsloven blir kjent så er det grunn til å forvente massiv motstand fra deler av næringslivet.

Olsen sier han stadig utfordrer andre næringsaktører til å offentliggjøre sine fabrikklister, men opplever lite gehør.

Svært mange kles- og skobutikker i Norge har ikke åpne fabrikklister, ifølge en undersøkelse utført av Fremtiden i våre hender.

Uenighet i etikkinformasjonsutvalget

To representanter i etikkinformasjonsutvalget sluttet seg ikke til forslaget om åpenhet om produksjonssteder: Camilla Gramstad i hovedorganisasjonen Virke, og professor ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI, Caroline Ditlev-Simonsen.

– Etter min vurdering påfører pålegg om å offentliggjøre fabrikklister mer kostnader enn nytteverdi, sier Ditlev-Simonsen.

Virkes representant mener at full rapportering ikke er hensiktsmessig.

– Virke støtter innføring av en lov om åpenhet, men mener at full rapportering om produksjonssteder ikke er hensiktsmessig, og ikke er en meningsfull størrelse å rapportere på, da produksjonssted ikke nødvendigvis korrelerer med der risikoen er størst for brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, skriver Gramstad i en e-post til NRK.

De frykter store mengder merarbeid, spesielt for små bedrifter, dersom de blir pålagt å offentliggjøre sine fabrikklister før noen ber om innsyn. De frykter også at listene skal tvinge bedrifter til å publisere konkurransesensitiv informasjon.

Utover dette var det bred enighet i utvalget.

– Vi er enige om lovforslaget i hovedsak, og vi er opptatt av at bedriftene gjerne vil ta samfunnsansvar. Hvis bedrifter tar samfunnsansvar og forholder seg til bærekraft på en riktig måte, så er det lønnsomt. Det kan dokumenteres gjennom forskning, sier Ditlev-Simonsen til NRK.

Mener næringslivet ser positivt på lovforslaget

Men motstanden i næringslivet er ikke så stor som Stormberg-sjefen tror. Det mener leder Heidi Furustøl i Etisk handel Norge, som er en medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor og som jobber for bærekraft og menneskerettigheter i leverandørkjeden. Furustøl sitter også i Etikkinformasjonsutvalget.

– Vi i utvalget har snakket med over 40 bedrifter og næringslivsledere, og hatt en rekke innspillsmøte både med våre og Virkes medlemmer. Inntrykket er at de ser positivt på et lovpålegg om mer åpenhet. Men det er viktig for næringslivet at dette ikke blir en uforholdsmessig byrde med mye merarbeid.

Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk handel Norge

Heidi Furustøl, leder i Etisk handel Norge

Foto: Geir Anders Rybakken Orslien

Furustøl forteller at over halvparten av Etisk handel Norges 170 medlemmer har allerede har åpne leverandørlister.

– Hvis lovforslaget blir vedtatt, vil jeg våge å påstå at Norge igjen kommer i førersetet når det gjelder menneskerettigheter og næringsliv.

Ifølge Furustøl foreslår utvalget mulkt for bedrifter som ikke svarer på forespørsler om hvordan de jobber for å hindre menneskerettighetsbrudd i egen virksomhet eller leverandørkjede.

SISTE NYTT

Siste meldinger