Det er private konsulentselskaper som står for kvalitetssikringen av store statlige prosjekter i Norge.
Det er fem konsulentselskaper, pluss deres samarbeidspartnere, som jobber med å kvalitetssikre alle store statlige investeringsprosjekter.
– Jeg har ikke hørt om noe annet land som har satt statlig kvalitetssikring ut til private konsulenter. Dette er ikke vanlig, sier professor Bent Flyvbjerg ved Said Business School i Oxford.
Han er en av verdens fremste eksperter på kvalitetssikring av store statlige prosjekt. Flyvbjerg sier at det vanlige er at Riksrevisjonen eller departementene står for denne kvalitetssikringen.
– Uavhengighet er sentralt når det gjelder kvalitetssikring, og spørsmålet er om private konsulentfirma virkelig er uavhengige, sier Flyvbjerg.
Leverer det oppdragsgiver ønsker
Flyveberg viser til at private konsulenter vil kvie seg for å komme til en konklusjon som strider med den oppdragsgiveren ønsker:
– Vi kjenner til det fra vår egen forskning, og konsulentene sier det selv. Det er vanskelig for dem å komme med resultater som er kontroversielle.
– Hvis man har en regjering som er interessert i at deres prosjekt ser fint ut på papiret, og jeg har ikke møtt en regjering som ikke ønsker det, så er det vanskelig for konsulentfirmaet å komme med en konklusjon som viser at prosjektet er dårlig, forklarer Flyvbjerg.
Samme konsulent kom til motsatt konklusjon
«Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge bro over Bjørnafjorden». Det var konklusjonen til Dovre International og Transportøkonomisk Institutt i deres kvalitetssikringsrapport over E39 Aksdal-Bergen. Oppdragsgiver var Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet.
«Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt med bro over Bjørnafjorden» Det var konklusjonen til Transportøkonomisk Institutt drøyt et år senere. Oppdragsgiver var da Sjømannsforbundet, altså de ansatte på fergene.
Begge rapportene var skrevet av samme mann, TØI-forsker Harald Minken.
– Årsaken til de ulike konklusjonene er at det kom nye regneregler i mellomtiden, forklarer han.
Han understreker at siste konklusjon er rett, og at årsaken til at rapporten fra Sjømannsforbundet avviker fra den forrige, er at de offisielle retningslinjene for hvordan man utarbeider samfunnsøkonomiske analyser var under endring på det aktuelle tidspunktet.
400 millioner til private konsulenter
Brennpunkt har samlet inn alle kvalitetssikringsrapportene, og deretter bedt etatene om prisen på den enkelte rapport. Så langt har selskapene tjent 400 millioner kroner på å skrive rapporter.
I tillegg har fire av selskapene tjent store beløp på å skrive utredninger og forprosjektdokumenter for etater som trenger hjelp. Dette er svært omfattende arbeid, langt mer omfattende enn en kvalitetssikringsrapport.
– Det er svært viktig at det ikke blir sådd tvil om kvalitetssikringen, sier Flyvbjerg. Han understreker at nettopp derfor bør kvalitetssikring utføres av Riksrevisjonen og ikke private konsulenter.
NRK har kontaktet de fem selskapene som jobber med kvalitetssikring av statlige prosjekter, og bedt dem om å kommentere opplysningene fra Flyvbjerg.
De ønsker ikke å la seg intervjue av NRK Brennpunkt, og henviser i stedet til Finansdepartementet, som er deres oppdragsgiver.
– Ønsker ikke de som snakker oss etter munnen
Statssekretær i Finansdepartementet, Jon Gunnar Pedersen, sier at de ønsker at de private konsulentene skal opptre uavhengig.
– Vi jobber med å finne prosesser der vi rydder unne de som snakker oss etter munnen. Vi har ingen interesse av det, slike konsulenter er ikke verdifulle for oss. Det vi ønsker å finne ut, er om konseptet som er foreslått er bra nok, om det løser problemet og hvor mye det koster, sier Pedersen.
Han sier at de stadig jobber med å forbedre systemet.
– Vi har en underliggende følelse av at ting tar for lang tid, det gjelder særlig prosessene etter plan- og bygningsloven, og at ting blir for dyrt.
– Hva kan dere gjøre for å bedre KS-ordningen?
– Vi kan gjøre kostnadsrammen mer bindende, så det er vanskeligere å overskride budsjettet uten at det bringes opp til de som har levert bestillingen. Vi kan se på om kvalitetssikrerne er gode nok, og stille strengere krav om at alt må ligge på plass før man setter inn kvalitetssikringen, sier Pedersen.