Politiet: Visuelle virkemidler positivt

Allerede i 1970 ble en rekke tegninger av hvordan Isdalskvinnen kan ha sett ut delt både internt i politiet, og med presse i inn- og utland.

Tegningene var basert på levningene av den forbrente og ukjente kvinnen, beskrivelser fra vitner, og gjenstander man fant på åstedet og i to kofferter. Slikt arbeid gjøres fortsatt i politiet, og de forteller at visuelle virkemidler kan være viktig om man vil ha hjelp fra publikum.

– Å bruke noe visuelt i kommunikasjonen ut til publikum kan ha sterk positiv innvirkning på hvordan vi håndterer straffesaker, og ikke minst for å kunne forebygge kriminalitet, sier Rune Moen, politioverbetjent ved Kriminalteknisk avdeling i Kripos.

Nye tegninger

Da politiet i 1970 jobbet intenst med å finne ei løsning på hvem den ukjente var, ble det faktisk gjennomført en delvis rekonstruksjon av kvinnens ansikt ved hjelp av gips og andre hjelpemidler.

Med dette som utgangspunkt fikk så avistegner Audun Hetland i Bergens Tidende oppdraget med å lage noen illustrasjoner av hvordan Isdalskvinnen kan ha sett ut.

Disse tegningene har så fulgt saken i alle år siden, men de har et noe annet uttrykk enn den typiske mer naturalistiske fantomtegningen man kjenner fra politiet i nyere tid.

NRK valgte derfor å gjøre et forsøk på å få laget nye og moderne tegninger.

Tegneren Stephen Missal tilknyttet et rettsmedisinsk senter i Arizona i USA tok på seg jobben, og har ved hjelp av bilder fra åstedet og vitnebeskrivelser laget nye tegninger.

Missal har faktisk tro på at tegninger kan bidra til en mulig løsning.

– Ja, det har jeg. En kvinne som reiste så mye som Isdalskvinnen bør gå an å identifisere. Utfordringen her er likevel at dette er så lenge siden. Så de som eventuelt så henne eller kjente henne den gangen er ikke nødvendigvis i live, sier tegneren.

Hjelper politiet

Missal jobber jevnlig med å bistå politiet i USA i saker der de sliter med å finne ut hvem en ukjent er, og i flere saker har tegningene hans vært sentrale.

– Jeg jobber ofte med saker om arbeidsinnvandrere, ulovlige innvandrere, hjemløse og andre som er vanskelige å spore opp. Likevel har vi i flere saker klart å få en identitet, sier Missal.

Også i Norge har slike tegninger vært viktige i en del saker.

I 1998 ble for eksempel en kvinne funnet drept i Hobøl i Østfold. Hun var så ille tilredt at det var vanskelig å slå fast hvem hun var. Ved hjelp av hodeform og kroppsbygning klarte man likevel å lage ei tegning. Det førte til slutt til at de fant ut hvem ektemannen var.

Anatom og rettsantropolog Per Holck har over 30 års erfaring med rettsmedisinske undersøkelser. Han har vært med på flere saker der man har brukt tegninger for å få publikum til å hjelpe med å identifisere ukjente personer. Holck sier at man sjelden får napp her i landet.

– I USA løses rundt 25 prosent av sakene der man mangler identitet ved bruk av tegninger. I Norge er det mye lavere – nesten ned mot null, sier professor Per Holck.

– Hvorfor er det slik tror du?

– Det er vanskelig å si. Min erfaring er at vi ikke er like flinke til å merke oss ansiktsdetaljer som de er for eksempel i USA. Det kan kanskje komme av at tegninger ikke brukes så ofte her i landet, mens amerikanerne er vant til å se slike tegninger på melkekartonger og etterlysninger i mye større grad, sier Holck.

Holck sier at det ikke er metodene som brukes som er problemet.

– Jeg tror vi kan si at teknikken er bedre enn gjenkjennelsesevnen der ute. Hvis man har materiale – som for eksempel en hodeskalle – er sikkerheten ganske stor når man rekonstruerer ansiktet. Hvis man må basere seg på vitneobservasjoner er det derimot forbundet med fare for feil og usikkerhet. Da bør man være mer varsom, sier han.

Fantomtegninger er også brukt for å spore opp etterlyste eller gjerningsmenn som politiet ikke vet hvem er.

Både i Trude Espaas-saken og Tina Jørgensen-saken, som begge er uoppklarte drapssaker, har politiet forsøkt å lage fantomtegninger basert på vitnebeskrivelser.

Også i Kristin Juel Johannessen-saken ble det brukt tegninger av en mulig gjerningsmann. I rettsrunden så sent som i år innrømmet den nå dømte mannen at han var bekymret for å bli gjenkjent på grunn av tegningen.

Moderne metoder

Det kommer stadig nye metoder og ny teknologi. Politiet jobber nå med en ny metode kalt ABIS (Automated Biometric Identification System), som er et fingeravtrykk- og personfotosystem.

– Det vil gjøre det mulig for politiet å søke fingeravtrykk og personfoto mot tidligere registrerte personer i systemet, sier Rune Moen, politioverbetjent ved Kriminalteknisk avdeling i Kripos.

Fingeravtrykk er en gammel teknologi i politiet, men politiet har ikke hatt samme muligheten med personfoto.

– Med ABIS kan personfoto søkes opp mot blant annet bilder fra overvåkningskameraer, sier politioverbetjenten.

Han sier at metoden allerede er i bruk i Spania, Storbritannia, Australia og Nederland.

Gamle hodeskaller får nytt liv

Også andre moderne metoder brukes av noen politiavdelinger rundt om i verden.

Blant annet har svensk politi brukt teknologi til å lage en 3D-rekonstruksjon av hodet og ansiktet til en ukjent mann som ble funnet i Strömstad i 2014. Alt som var igjen av den døde var en hodeskalle og noen benrester.

Et eget forskningssenter hos John Moores-universitetet i Liverpool 3D-skannet hodeskallen og brukte informasjonen til analyser og rekonstruksjoner som til slutt resulterte i et bilde av mannen.

– Jeg ble positivt overrasket. Så får vi se om det hjelper, for det er ikke sikkert at vi får identifisert ham nå heller. Men vi håper jo på det, sa kriminalkommissarie Sten-Rune Timmersjö hos politiet i Västra Götaland til SVT da de gikk ut med bildet.

John Moores-universitetet står bak bildet, og den erfarne rettsantropologen Caroline Wilkinson har arbeidet med teknikken over tid.

Universitetet i Liverpool er derfor også kjent for noen til dels spektakulære ansiktsrekonstruksjoner.

Blant annet har avdelingen Face Lab ved universitetet gjenskapt ansiktet til Kong Richard III av England. En konge som levde på 1400-tallet.

I 2014 fant arkeologer skjelettrester under en parkeringsplass i Leicester. DNA-analyser bekreftet at levningene hadde likheter med den kongelige slekten, og det ble slått fast utover rimelig tvil at de stammet fra Kong Richard III.

Deretter ble hodeskallen undersøkt, DNA analysert og til slutt laget man en naturtro kopi av hvordan den engelske kongen kan ha sett ut med blå øyne og lysebrunt hår.