Mandag ble Per Fugelli intervjuet av kandidater til jobben som programleder i NRKs nye undersøkende dokumentarserie Innafor #syktambisiøs. Intervjuene var en del av søkernes audition til tv-jobben.
– Men hvordan gir du selv faen, spurte én av kandidatene, Malin Nesvoll Vangsnes, da hun intervjuet Fugelli.
Lage seg oppnåelige mål
Malin har selv møtt veggen på grunn av prestasjonsjaget hun var en del av. Etter to år kom hun seg på beina igjen, sterkere og klokere enn før.
– Jeg har det nok mest i kjeften, innrømmer den frittalende sosialmedisineren og debattanten Fugelli.
Noe overrumplet av spørsmålet, nyanserte han budskapet sitt:
– Jeg mener ikke at vi skal gi blanke faen. Både du og jeg, alle vil jo gjerne bruke livene til noe som gir mening, og kanskje er til nytte for andre. Det er ok å ville bli noe, som å ville bli programleder. Men det er overdosen jeg vil til livs. Det er så mange i dag som legger målene så langt borte at de aldri når dem. Og det er farlig. De må bli gladere i «godt nok».
Kroppens eget alarmsystem
– Hva skjer om man ikke vil være med på det racet som er i dag, blir man utstøtt?
– Hvis man gjør det havner man ikke utenfor. Tvert imot vil andre komme og spørre hvordan du fikk det til. Vi har alle et alarmsystem som gir melding om at det er nok nå. Ikke mer «ja »nå, litt mer «nei», sier Fugelli.
– Jeg har jo kjent på det alarmsystemet kan du si. Jeg har jo prøvd å prestere og prestere og til slutt så sa det jo pang, forteller Malin.
Det var som student på Westerdals at hun kom til et punkt av utmattelse hvor hun måtte kaste inn håndkleet.
– Jeg tror du kan klare veldig mye hvis du har bestemt målene selv, i motsetning til om du lar deg styre av omgivelsenes forventninger og krav, som kanskje kan være litt kunstige for deg. Da blir det veldig mye mer strevsomt og plagsomt. Du må være din egen målestokk, sier Fugelli.