Skatteparadis er en populær betegnelse av land som har spesielt gunstige skatteregler for alle eller utvalgte grupper av selskaper, og som i tillegg beskytter bruker av skatteregimet mot innsyn utenfra.
Lavskatteland er en annen mye brukt betegnelse.
Mange land
Avhengig av definisjonen man legger til grunn er det enten et par og tredve eller drøye sytti skatteparadis i verden.
På OECD-listen står følgende land oppført, se nummer på kartillustrasjonen: 1: Andorra, 2: Anguilla, 3: Belize, 4: Aruba, 5: Bahamas, 6: Bermuda, 7: Britiske Jomfruøyer, 8: Grenada, 9: Cayman Islands, 10: Cook Islands, 11: Gibraltar, 13: Kypros, 14: Liberia, 15: Liechtenstein, 16: Malta, 17: Marshalløyene, 18: Mauritius, 19: Monaco, 20: Montserrat, 21: Nauru, 22: Nederlandske Antiller, 23: Panama, 24: Samoa, 25: Sanmarino, 26. Seychellene, 27: St.Kitts-Nevis, 28: St.Lucia, 29: St. Vincent, 30: Vanuatu.
I tillegg finnes det en rekke andre. USA er ikke regnet som et skatteparadis, men delstaten Delaware er kanskje det mest brukte skatteparadiset i hele verden. Her finnes en adresse der mer enn to hundre tusen firmaer (mest små) er registrert med felles postboks.
Sveits er heller ikke med på OECD-listen, selv om kantonen Zug i Sveits av mange oppfattes som det mest klassiske skatteparadiset av alle.
Ulike løsninger
De ulike skatteparadisene tilbyr ganske ulike løsninger. Cayman Island (se kartet) er et favorittland for banker og internasjonale hedgefond. Landet tilbyr null i inntektsskatt, ingen selskapsskatt, ingen skatt på kapitalgevinst, ingen arbeidsgiveravgift. Inntektene skaffer landet via skattlegging av importerte varer som forbrukes på øya, og fra turistnæringen. Ordningen ligner på Monaco, som også får mye av sine inntekter fra turisme og luksusskatt.
Andre skatteparadis har ofte en eiendomsskatt (Bahamas) eller svært høye boligpriser (Bermuda). Gibraltar følger et prinsipp som virker stikk motsatt av det norske bunnfradraget. I Gibraltar skattlegges inntekter opp til drøyt en halv million norske kroner, mens det er fullt skattefritak for all inntekt over dette.
Sveits og England har skattefritak for utlendinger mens lokalbefolkningen må betale skatt av inntekt. De britiske jomfruøyene har en ordning med skatt for selskaper, men ikke for privatpersoner.
Et av Liechtensteins store konkurransefortrinn gjennom lang tid har vært den sterke beskyttelsen av all informasjon om hvilke personer og firmaer som har økonomiske interesser i landets banker. Dette fikk en brå forandring da en utro tjener i Liechtensteinche Landesbank tok med seg en CD med kontoinformasjon for tusenvis av utenlandske kunder, og solgte denne til andre lands skattemyndigheter etter et mislykket forsøk på å presse sin gamle arbeidsgiver for penger.
Skatteflukt og mafia
Kritikere av skatteparadisene mener det er to hovedårsaker til at skatteparadisene tiltrekker seg så enorme mengder kapital; skatteflukt og organisert kriminalitet.
Skatteparadisene trekkes ofte frem når det gjelder finansiering av terrorisme via innfløkte selskapsstrukturer og skjulte konti. Dette er en viktig årsak til at USA allerede under president George W. Bush trappet opp arbeidet med å lage innsynavtaler med finansinstitusjoner i skatteparadisene, og at dette arbeidet nå er intensivert under president Barack Obama.
– La oss være ærlige: Det er stort sett ikke legitime grunner til å opprette et papirselskap i en postboks på et skatteparadis. De fleste som gjør dette, driver enten meget lyssky virksomhet som de vil skjerme for innsyn, eller de gjør det for å slippe å betale skatt i hjemlandet sitt, sier John Christensen i den internasjonale organisasjonen .
Organisasjonen hans støttes av organisasjoner og myndigheter i en rekke land, blant annet Norge.
- Les også:
Argumenter for paradis
Tilhengerne av skatteparadiser mener disse finansielle sentrene er helt nødvendige for verdensøkonomien. Bankene og selskapene her gir en stor fleksibilitet når det gjelder å kanalisere penger hurtig, dit kapital behøves. Enheter registrert på Cayman Islands er for eksempel den største oppkjøperen av amerikansk statsgjeld.
– De som kritiserer oss, vil bare kontrollere kapitalstrømmene selv. ’Skatteparadis’ er et misvisende begrep. Dette dreier seg om skattekonkurranse. Vårt land har vært flinke til å tiltrekke oss kapitalstrøm ved å tilby gode vilkår, sier Antony Travers, en innflytelsesrik konsulent som arbeider for myndighetene på Cayman Islands.
- Se intervjuet med
Selv om politikere i såkalte skatteparadiser har signert avtaler om innsyn for andre lands skattemyndigheter, er motstanden mot å oppgi systemet stor. Det dreier seg mye om hvem som skal kontrollere pengestrømmene, men også om synet på nasjonal suverenitet. Hvis en bedrift i et skatteparadis driver en virksomhet som er lovlig der, hvorfor skal da andre stater bry seg med det?
