Det er godt kjent at både privatpersoner og bedrifter benytter seg av skattefordeler og muligheten til å drive forretninger med begrenset innsyn for allmennheten ved å registrere bedrifter og konti i skatteparadiser. Norske myndigheter deltar i et bredt internasjonalt samarbeid for å tette smutthullene som gjør dette mulig.
NRK Brennpunkt ville undersøke om vi kunne finne store norske private bedrifter på Cayman Islands, som er et av de mest kjente skatteparadisene. Og kunne det også tenkes at vi fant offentlig eide bedrifter der?
Skriftlig arbeid og databaser
Underveis i arbeidet handlet det mye om å lese regnskap og årsrapporter. Dessverre er ikke selskapsregisteret på Cayman Islands like åpent for innsyn for journalister som det norske tilsvarende registeret i Brønnøysund.
En del selskapsregistre i tradisjonelle skatteparadis har kommet ganske langt i arbeidet med åpenhet. Eksempler på dette er registrene i Liechtenstein og Isle of Man, som er helt åpne for søk. Men på Cayman Islands er det stengt. Vi oppsøkte til og med registeret fysisk, men ble kastet på dør.
Lukket paradis
Vi fikk heller ikke komme inn i bygningen ”Ugland House”, til tross for at vi intervjuet eier Andreas Ove Ugland og han forsøkte å åpne noen dører for oss. Leietaker, advokatfirmaet Maples & Calder, er ikke begeistret for besøk fra pressen.
At skatteparadisene er lukket, illustrerte skattekrimsjef i Skatt Vest Torkel Fure godt for oss når vi spurte om han hadde vært der borte selv. Han sa at nei, han har aldri reist til skatteparadisene. Han trodde ikke det var der man fant åpent tilgjengelig dokumentasjon.
Man kan gå veien om firmaer som tilbyr kredittopplysninger mot betaling. En slik aktør er Dun & Bradstreet, som har laget en database der de kobler sammen selskapsopplysninger fra alle verdens 245 selskapsregistre. Denne basen ble nyttig for oss, og gav opplysninger om flere selskaper vi var interessert i.
Problemet med en slik database, er imidlertid at informasjonen kan være feil eller utdatert. Vi fant både gode saker og feiloppføringer i våre søk her. Det er viktig å behandle slik informasjon som tips og ledetråder, ikke som fakta.
Kontakte selskapene
Alle selskapene vi ville omtale, ble kontaktet. Dermed fikk vi også sjekket ut feiloppføringer og adresseendringer. Spesielt DnB NOR var opptatt av å få formidlet at bankens adresse var flyttet fra Ugland House til Butterfield Bank på samme øy. Dermed måtte vi intervjue banken to ganger.
Det som var vanskeligere å få mange av bedriftene til å snakke om, var motivet for å registrere morselskap eller datterselskaper i postboksene på Cayman Islands. Mange ville ikke snakke om dette i det hele tatt. Eksempler på dette er Siem Offshore og Norske Skog.
Bråk rundt sending
Rundt den andre sendingen, som dreide seg om DnB NOR på Cayman Islands, opplevde vi noe ganske uvanlig. Kredittilsynet sendte ut en pressemelding for å forsvare banken mot omdømmetap forbundet med vårt tv-program.
I pressemeldingen hevder direktør for Kredittilsynet Bjørn Skogstad Aamo at NRK Brennpunkt først henvendte seg dagen før sending for å be om dokumentasjon fra Kredittilsynet. Han snakker mot bedre vitende. Aamo var og er klar over at redaksjonen gjorde flere henvendelser minst tre uker før sending. Kredittilsynet valgte ikke å besvare disse før samme dag som programmet ble sendt.
Da redaksjonen valgte å omtale Kredittilsynets oversendte dokumentasjon i en nettartikkel samme dag, i stedet for å redigere om det ferdige programmet, skyldes det rett og slett at det oversendte dokumentet ikke rokker ved innholdet i programmet. Brennpunkt-redaktør Vibeke Haug har redegjort for dette til de medier som har henvendt seg.
- Les også:
