Fortidde sider ved massakren

Aage Borchgrevink i Helsingforskomiteen - prisbelønt for fremragende innsats for ytringsfriheten - påstår at NRK Brennpunkt og Fenris Film bedriver historieforfalskning og kolporterer den serbiske versjonen av Srebrenica-massakren sommeren 1995. Dette er grove beskyldninger og meningsløse påstander.

Vårt internasjonale fireårige graveprosjekt i Bosnia har hatt som ambisjon å søke nye kilder fra alle sider i den blodige borgerkrigen mellom 1992 - 95.

Researchgruppen har, foruten det norske produksjonsselskapet Fenris Film, bestått av to amerikanske, en britisk og to bosniakker (muslimer) fra Bosnia. Flere har tidligere arbeidet sammen om NRK-BBC-produksjonen ”Allies and Lies” som ble sendt første gang i 2001 og solgt til rundt 50 land.

Trusler

Etter publiseringen av "Byen som kunne ofres" har vi mottatt en rekke hatmeldinger og trusler, noe som i første rekke har rammet våre bosniske kolleger. Dette var ikke uventet. Begge er gravejournalister og har også tidligere mottatt trusler mot seg selv og sin familie. Det er hardt å bli beskyldt for å være landsforræder og for å ha mottatt Judas-penger.

Den ene av dem, Mirsad Fazlic´, har vært helt sentral i utviklingsarbeidet og har spesielt vært utsatt for slike meldinger. Han har flagget sin motstand mot noen av våre serbiske kilder i Aftenposten. Det er ikke fordi fakta er feil, men fordi Fazlic nå frykter at bruken av serbiske kilder vil skape problemer for ham i Sarajevo. På det personlige plan har vi forståelse for hans bekymring. Det viktigste for oss er at han står inne for at alle fakta er korrekt, og er enig i at filmene kan sendes slik de nå foreligger.

Fordreid gjengivelse

I sin gjengivelse av filmens budskap gjør Aage Borchgrevink sitt ytterste for å at "Byen som skulle ofres" skal fremstå som et makkverk, er uetterrettelig og bruker perifere eksperter. Vi synes det er trist at en forkjemper for ytringsfriheten tyr til slike retoriske lettvintheter.

Er professor John Schindler, tidligere sjefsanalytiker på Balkan-desken i National Security Agency en lettvekter? Er også tidligere øverstkommanderende for de bosniske styrkene, den tidligere politisjefen i Srebrenica, en major i Srebrenicas forsvarsstyrker og Bosnias tidligere London-ambassdør også perifere eksperter?

Borchgrevink siterer en uttalelse om at daværende amerikanske president Bill Clinton skal ha sagt at verdenssamfunnet ikke ville engasjere seg før 5000 mennesker døde i Srebrenica.

Det er flere kilder fra Srebrenica som hørte den bosniske presidenten Alija Izetbegovic diskutere denne uttalelsen i fullt alvor. De skjønte da at Izetbegovic før eller siden ville ofre Srebrenica i et spill om territorier mellom de tre stridende parter.

Flere andre kilder bekrefter også at det tidlig var klart at Srebrenica og de andre muslimske enklavene var potensielle bytteobjekter.

Grotesk bagatellisering

Tildels groteskt blir det når Borchgrevink lar seg friste til å bagatellisere angrepene på de serbiske landsbyene rundt Srebrenica og den serbiske lidelsen dette forårsaket. Hatet mot Srebrenicas menn , men også mot den muslimske kommandaten Naser Oric, var rødglødende under krigen. Bosniaserberne krevde en massiv hevn.

Vi gjengir disse beretningene for bedre å forstå hvorfor Srebrenica-massakren skjedde, men unnskylder overhodet ikke krigsforbrytelsene.

Aage Borchgrevinks feilsitere John Schindler når han hevder at filmen sier at bare 2000 ble henrettet. Schindler sier at 2000 ble henrettet først, men at de øvrige 5500 ble drept i de påfølgende dagene enten i regulære kamper i skogene rundt Srebrenica eller som krigsfanger. Ingen har benektet at også dette er serbiske krigsforbrytelser.

Kamp om offerrollen

I det hele tatt er det en omfattende kamp om offerrollen i den bosniske konflikten. På bosniskserbisk side har man forsøkt å så tvil om antall døde i Srebrenica, samtidig har de jekket opp antall døde serbere rundt Srebrenica til 3500 - et tall som er altfor høyt.

Vi bestemte oss tidlig for ikke å fokusere for mye på denne talldiskusjonen, da vi mener at den avsporer viktigere debatter som hvilken effekt de muslimske angrepene på serbiske landsbyer hadde, samt det faktum at de FN-sikrede områdene som skulle være demilitarisert, i virkeligheten utviklet seg til muslimske militærbaser i et serbiskdominert grenseområde.

Dette er et av de første journalistprosjektene som ser nærmere på det politiske og militære forspillet til Srebrenica-massakren. Vi har hovedsakelig forholdt oss til muslimske kilder.Flere av de som kommer fra Srebenica og som fortsatt bor der, føler seg forrådt av sin tidligere president og store deler av dagens lederskap i Bosnia. De tar en stor personlig risiko ved å fortelle dette, og da er det utrolig arrogant å stemple dette som serbisk propaganda og forsøke å hindre at de skal få ytre sitt raseri over dette de ser som et svik.