I Sverige har filmen vakt stor debatt og satt æresrelatert vold på dagsorden. Senest da Humanisterna og Glöm Aldrig Pela och Fadime-foreningen (GAPF) arrangerte en konferanse om "Hedersrelaterat våld, kulturrelativism och EUs engagemang i dessa frågor" parallellt med en EU-konferanse i Stockholm, der dokumentarfilmskaper Oscar Hedin deltok sammen med hovedperson Cherin.
- Les debattartikkelen i
Dokumentarfilmen er laget av Oscar Hedin i produksjonsselskapet Laika Film & Television i samarbeid med Sveriges televisjon.
- Se
Usynlig
— Jeg ville lage en film som viste en stor gruppe mennesker som vi ellers ikke ser i vårt samfunn. De undertrykkes og forfølges i det stille. Som forteller er jeg også veldig imponert over Cherin og Mohammad, to unge sterke mennesker som man bare må beundre. De kan bære en film på sine skuldre, forteller Oscar Hedin til Brennpunkt nett.
— Hvordan ble filmen til?
— For fem år siden gjorde jeg research om vold mot homofile. Jeg støtte på flere tilfeller av æresrelatert vold og forstod at dette var en ufortalt historie. Cherin fikk jeg kontakt med da hun gjemte seg på et krisesenter. Jeg forstod umiddelbart at hun ville kunne bære en film, men kjente at hun ikke var klar for det da. Vi holdt kontakten.
- Les også:
— Siden tok jeg opp igjen temaet for halvannet år siden. Jeg gjorde en ny stor kartlegging av unge hbt (homofile, bifile og transpersoner; red. anm.) som lever med æresvold, da jeg fant Mohammad og begynte å filme.
Parallelt samfunn
Filmproduksjonen har gitt Oscar Hedin tilgang til et miljø som har påvirket ham: — Jeg har flere ganger sett verdien av at alle har de samme rettighetene. Flere titalls personer som jeg har truffet, forteller om akkurat dette; de lever i et parallelt samfunn der de ikke nyter de samme rettighetene som oss andre. Og det samfunnet har lite kunnskap om eller interesse av å engasjere seg.
Medborgerskap
— I løpet av produksjonen traff eller snakket vi med omtrent femti personer med samme type bakgrunn, og vi hørte snakk om enda flere, forteller Oscar Hedin.
— Vi har ingen æreskultur i våre majoritetssamfunn i dag, fenomenet er fremmed og ofte vanskelig å forstå. Om vi skal kunne tilby våre medborgere å være bare medborgere, så trenger vi kunnskap om æreskulturen som fenomen, og det trengs konkrete metoder for å hjelpe. Det kan være flere ulike tiltak, dialoggrupper, at politiet følger opp forbrytelser eller etablerer spesielle vaktordninger for de som trenger støtte og beskyttelse, og kanskje må flykte for livet.
- Les også:
