Dette skjer i Isdalssaken nå

Hvilke framskritt gjøres i Isdalssaken akkurat nå? Her kan du følge etterforskningen fortløpende, og få svar på noen av de vanligste spørsmålene redaksjonen får om saken.

Teikning av Isdalskvinna
Foto: Stephen Missal (illustrasjon)

NRK har i flere måneder arbeidet med å gå gjennom Isdalssaken på nytt – i samarbeid med Kripos og politidistrikt Vest. Vi publiserer alle framskritt i saken etter hvert som de skjer.

Dette er status i saken akkurat nå:

  • Stort gjennombrudd! Resultatene fra isotopundersøkelsen av emaljen på Isdalskvinnens tenner viser at hun vokste opp i et av svært få og begrensede områder i Europa. Og ekspertene peker ut et område på grensen mellom Tyskland og Frankrike som det mest sannsynlige opphavsstedet.
  • Den utvidede undersøkelsen av Isdalskvinnens DNA – utført av østerrikske eksperter – slår fast at hun stammer fra Europa.
  • Kripos og Universitetet i Bergen klarte å få ut et godt resultat av isotopundersøkelsen av tennene til Isdalskvinnen, som ble utført den tredje uken i desember. Dataene er nå til tolking hos internasjonale eksperter.
  • Nye håndskriftsanalyser utført av Kripos peker mot at Isdalskvinnen fikk skriveopplæringen sin i Frankrike, Belgia eller et annet fransktalende land.
  • Kripos og Folkehelseinstituttet arbeider akkurat nå med to forskjellige undersøkelser av Isdalskvinnens tenner og DNA – en isotop- undersøkelse av emaljen, og en utvidet DNA-test som vil gjøres i Mellom-Europa.
  • Målet med begge undersøkelsene er å finne et omtrentlig geografisk område som hun kan ha kommet fra.
  • Neste video i Isdalssaken kommer når det foreligger resultater.

Dette har skjedd:

  • Desember 2015. Prosjektet starter, og de første opptakene blir gjort.
  • April 2016. NRK får innsyn i etterforskningsdokumentene fra 1970.
  • Mai 2016. På forespørsel fra NRK finner rettsmedisiner Inge Morild biologisk materiale fra Isdalskvinnen i et lager på Gades Institutt i Bergen.
  • Juni 2016. Rettsmedisiner Inge Morild finner tennene til Isdalskvinnen på Haukeland sykehus i Bergen.
  • 16. oktober 2016. NRK publiserer den første saken om Isdalskvinnen.
  • 1. november 2016. Folkehelseinstituttet klarer å hente ut en fullverdig DNA-profil av Isdalskvinnen fra det biologiske materialet.
  • 15. november 2016. Det viser seg at det ikke er mulig å få ut en DNA-profil av Isdalskvinnens tenner.
  • 10. desember 2016: Nye analyser av Isdalskvinnens håndskrift peker mot at hun skriver med fransk skriftnorm.
  • 18. desember 2016. Kripos og Universitetet i Bergen har utført isotopanalysen av tennene til Isdalskvinnen. De fikk ut gode data som nå skal analyseres av internasjonale eksperter.
  • 12. mai 2017. Resultatene fra den utvidede DNA-analysen kom inn, og viser at Isdalskvinnen stammer fra Europa. Det tok lang tid fordi analysen var mer teknisk krevende enn forventet for de østerrikske ekspertene som utførte den.
  • 12. mai 2017. Kripos etterlyser Isdalskvinnen gjennom Interpol i 191 land. DNA-strengen sendes ut til alle europeiske land.
  • 19. mai 2017. Isotopundersøkelsene viser at Isdalskvinnen med stor sannsynlighet vokste opp i et begrenset område i Tyskland og Frankrike.
  • 3.september 2017. Etter en kort sommerpause, starter arbeidet med Isdalssaken opp igjen. Vi planlegger å karbonteste en av kvinnens tenner for å forsøke å finne nøyaktig fødselsår. Et par andre tester er også under planlegging, og vi vil ta skritt for å gjøre saken enda mer kjent i det området i Tyskland og Frankrike der hun sannsynligvis vokste opp.

Vet NRK svaret på hvem Isdalskvinnen er?

Nei. Vi vet i prinsippet ikke mer enn publikum. I motsetning til det som er vanlig, publiserer vi nå fortløpende – samtidig som testene av vevsmateriale og tenner blir gjort. Så når vi for eksempel fikk svaret på om det var mulig å få ut en DNA-profil av vevsmaterialet hennes, så publiserte vi dette på nettet umiddelbart etterpå.

Når kommer neste video?

Nå publiserer vi nye videoer med en gang det skjer noe nytt i saken. På grunn av dette kan vi ikke si nøyaktig når neste episode kommer – det er det fremskrittene i etterforskningen som bestemmer.

Har dere laget videoene på forhånd?

De aller første videoene – for eksempel den om funnet av vev og tenner på Haukeland sykehus – var forhåndsprodusert. Men fra nå av følger vi testene av materialet i realtid, og deler resultatene med publikum så fort vi klarer å redigere videoene.

Får dere inn mange nye tips?

Så langt har vi fått inn rundt 400 nye tips i saken, og mange av dem er svært interessante. Vi oppfordrer alle som har noe på hjertet om saken om å kontakte oss på undersokendenett@nrk.no.

Hvorfor finnes det ikke passbilder av Isdalskvinnen, når hun hadde minst åtte falske pass?

De falske passene til Isdalskvinnen er aldri funnet. Mye tyder på at de ble brent sammen med kvinnen. På åstedet fant politiet papirrester og en liten metallring som ble brukt til å feste passbilder i pass. Grunnen til at politiet vet at hun hadde passene var at alle utlendinger som sjekket inn på norske hoteller i 1970 måtte fylle ut et skjema med personalia og passnummer. Ofte måtte de vise passene til resepsjonisten også. Og disse skjemaene finnes enda.

Hva vil dere gjøre med den DNA-profilen som dere nå sitter på?

Når vi har gjort flere tester på materialet, vil Kripos sende dem ut i sine internasjonale kanaler. Dessverre fantes det ikke DNA-teknologi i 1970, slik at Isdalskvinnen vil ikke finnes i noe register. Det er et lite håp om at noen nære slektninger er registrert, men muligheten for det er ikke så stor. DNA-profilen er nå sendt ut til politi over hele verden. Det kan også bli aktuelt å teste DNA-profilen hennes i de store slektsforsknings-databasene som nå er bygget opp.

Hvor ofte vil dere publisere saker om Isdalskvinnen?

Til nå har vi publisert mye stoff om selve saken, og om etterforskningen på 70-tallet. Etter hvert vil vi gå over til å publisere saker når det skjer noe nytt, som for eksempel når vi gjør nye undersøkelser på det biologiske materialet.