Hopp til innhold

– Ubehagelig å møte drapsmannen på gata

To år etter drapet møtte Ragnar Bjerkreim søsterens drapsmann på gata. Nå håper han regjeringen vil endre hvordan psykisk syke gjerningsmenn blir behandlet.

Ragnar Bjerkreim

Ragnar Bjerkreims søster ble drept av en psykisk syk person. Han reagerer på hvordan mannen ble behandlet i tiden etter drapet.

Foto: Kjetil Sohøi / NRK

Bjerkreim nikket til gjerningsmannen og vekslet et par ord.

– Jeg tenkte at det er urettferdig at en person som har gjort en så grufull hendelse får så stor grad av frihet kort tid etter drapet, sier han.

Det er i dag sju år siden Bjerkreim fikk beskjeden som endret livet hans for alltid. Beskjeden om at søsteren hans var drept.

Etter drapet engasjerte familien seg i problematikken rundt psykisk syke gjerningspersoner. De fulgte rettssakene etter drapet tett.

– Politiet holdt oss nøye oppdatert om saken og om gjerningsmannens tilstand. I tillegg leste jeg meg opp på lovverket og på problemstillingen. Grunnen til at jeg engasjerte meg så sterkt var at det handlet om søsteren min, sier han.

Bjerkreims søster er et av 102 ofre som ble drept i Norge fra 2003 til 2013 av psykisk syke drapsmenn. Det viser en gjennomgang NRK har gjort av rettsavgjørelser i 228 drap i perioden 2003 til 2013.

Nye endringer

Bjarne Dahl

Avdelingsleder Bjarne Dahl ved Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark sykehus, ser flere problemer med dagens ordning.

Foto: Anne Vinding / NRK

Tirsdag leverer Tilregnlighetsutvalget sine anbefalinger til justisminister Anders Anundsen (Frp). Utvalget har blant annet sett på dagens lovverk som sier at psykisk syke gjerningspersoner skal behandles fortest mulig i kommunene – og ikke på institusjon.

– Jeg skjønner at drapsmenn skal tilbake til samfunnet. Men det bryter med min rettsfølelse at det skjer så fort. Sånn kan det ikke være, mener Bjerkreim.

Mannen som drepte Bjerkreims søster var psykotisk da han tok livet av den 56 år gamle kvinnen. Han er en av 45 gjerningspersoner som ble dømt til tvungent psykisk helsevern i NRKs materiale. Disse 45 gjerningspersonene står bak halvparten av drapene begått av en alvorlig psykisk syk drapsmann, viser gjennomgangen.

I Norge blir du da ikke dømt for drapet. Du skal ikke straffes. I stedet blir du dømt til behandling for sykdommen din i frykt for hva du kan komme til å gjøre. Da er det opp til psykiaterne å vurdere når du er frisk nok til å komme ut av en lukket institusjon.

Ragnar Bjerkreim er enig i at det er viktig at psykisk syke drapspersoner får god behandling.

– Men alle må være like for loven. Så må man tilpasse soningsforhold og behandlingstilbud etter gjerningspersonens tilstand. Rettspsykiaterne fungerer i dag i praksis som dommere, mener han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Regional sikkerhetsavdeling, Dikemark

Regional sikkerhetsavdeling ved Dikemark utenfor Oslo er en av tre avdelinger i Norge hvor de syke kriminelle blir tvangsinnlagt.

Foto: Simon Solheim / NRK

Rettsfølelse og rettferdighet

Dagens system gjør at drapsmenn kan være ute i samfunnet igjen allerede tre uker etter dommen. Det finnes ikke nasjonale tall som viser hvor lenge drapsmenn er på institusjon. Men kilder NRK har snakket med sier at de fleste er på lukket avdeling i ett til to år.

Deretter fortsetter behandlingen ute i kommuner hvor gjerningsmannen ofte bor for seg selv, jobber eller går på skole og følges opp av psykiatere eller psykologer.

Dermed kommer også oppslag i aviser som:

Regional sikkerhetsavdeling ved Dikemark utenfor Oslo er en av tre avdelinger i Norge hvor de syke kriminelle blir tvangsinnlagt. Også de kan se utfordringer med dagens system:

– Det er en utfordring at alle psykiatriske pasienter i Norge er likestilt. Alle skal følge prinsippet med at de skal tilbakeføres til lavest mulig behandlingsnivå når de behandlingsmessig er klar for det. Og det er en utfordring med pasienter som har gjort alvorlig kriminelle handlinger hvor lokalsamfunnet ikke ser det perspektivet, sier avdelingsleder Bjarne Dahl.

Fremskrittspartiet har tidligere snakket høyt om å endre dagens ordning, slik at man først idømmer straff og deretter lar psykiatrien komme inn.

Daværende leder av Stortingets justiskomite, Per Sandberg har tidligere uttalt at han mener psykisk syke gjerningsmenn kommer for tidlig ut av institusjoner. I Sverige blir du dømt for drap – også når du er psykisk syk. Deretter får du behandling og er på institusjon tilnærmet like lenge som en drapsdom.

Sandberg ønsker en lignende ordning i Norge.

– Jeg mener dagens praksis er uakseptabel, sier Sandberg.

Justisminister Anders Anundsen – også fra Fremskrittspartiet – vil ikke kommentere Sandbergs uttalelser. Han vil heller ikke si noe om han ønsker å endre dagens praksis før utvalget har levert sin rapport.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Drapet på søsteren til Ragnar Bjerkreim

Det er sju år siden komponisten Ragnar Bjerkreim fikk beskjeden som endret livet hans for alltid. Beskjeden om at søsteren hans var drept. Bildet er fra åstedet.

Foto: NRK

Håper på endringer

Bjerkreim ønsker flere endringer i dagens regelverk:

Han synes det er vanskelig at psykisk syke drapsmenn skal stilles for retten hvert tredje år for å finne ut om de fremdeles kan være en fare for samfunnet. Og aldri for å stilles til ansvar for drapet. En slik rettssak hvert tredje år er en tilleggsbelastning for de etterlatte, sier han.

– Selv om du er psykisk syk så mener jeg du må bli dømt for det du har gjort – om det er drap, innbrudd, eller andre lovbrudd. Du må bli tatt på alvor. Jeg tror det er viktig terapeutisk å bli stilt til ansvar for det du har gjort, mener Bjerkreim.

For Bjerkreim og resten av familien tok det 1,5 år fra drapet skjedde til det falt en dom.

Gjerningsmannen nektet psykiaterne innsyn i tidligere medisinske journaler samtidig som han ikke ville prate med dem. Dermed tok det lang tid før de kunne konstatere at han var psykotisk da han drepte og hadde en alvorlig psykisk lidelse.

- Dette er nok et eksempel på at dagens regelverk skaper en unødvendig påkjenning for mange mennesker, sier Bjerkreim.

Han peker samtidig på at personer som har begått drap i psykose bør rehabiliteres på en bedre måte enn i dag. Bjerkreim møter fremdeles gjerningsmannen på gaten innimellom.

– Jeg mener at psykisk syke drapspersoner bør få bedre behandling. Sikkerhetsavdelingene må rustes opp og behandlere ved psykiatriske sykehus og andre institusjoner må ha spesialkompetanse for denne spesielle pasientgruppen. Dessuten må de ha et ordentlig botilbud med fagpersonale, sier han.

Ingen nye drap

Fra 2002 og til i dag har 9 personer som er dømt for drap fått opphør av tvungent psykisk helsevern. Det er ikke registrert at noen av disse har drept igjen. Men det er ukjent om de som i dag er ute i kommunene og fremdeles er under tvungent psykisk helsevern har begått ny kriminalitet. For så lenge de allerede har en slik dom, så straffeforfølges de ikke på nytt.

– Så lenge det ikke tas ut tiltale fra påtalemyndighetens side, blir ikke vi informert om ny kriminalitet. Dette skjer sjelden. Eventuelt bare i de meste alvorlige tilfellene da de allerede er på dom til tvungent psykisk helsevern, opplyser Stine Kilden ved Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern.

To år etter drapet møtte Ragnar Bjerkreim søsterens drapsmann på gata. Nå håper han regjeringen vil endre hvordan psykisk syke gjerningsmenn blir behandlet.

VIDEO: Det må være en konsekvens for å ha stått bak en sånn handling, sier Bjerkreim. To år etter drapet møtte Ragnar Bjerkreim søsterens drapsmann på gata. Se saken som gikk i Lørdagsrevyen.