– Taushetsplikten er et problem

Olsen ledet et utvalg som gjennomgikk alle norske drap mellom 2005 og 2009, for å kartlegge hvor mange alvorlig psykisk syke som er står bak disse. En av anbefalingene som ble lagt frem, var at taushetsplikten bør gjennomgås. Fire år etter at Olsen-utvalget la frem sin rapport, mener hun fortsatt at det er nødvendig å tenke nytt om taushetsplikten.

På et åpent møte om taushetsplikten etter rapporten ga mange, blant annet leger, uttrykk for usikkerhet rundt praktiseringen av taushetsplikten. De er redde for å havne under Helsetilsynets lupe dersom de gjør feil.

Resultatet er ifølge Olsen at mange fagfolk setter listen for høyt når det gjelder utveksling av viktig informasjon om alvorlig psykisk syke. Informasjon som egentlig burde vært delt.

– Vi fikk et bestemt inntrykk av at mange i helsevesenet og andre etater påla seg selv en strengere taushetsplikt enn det reglene sier at de har. Man var redd for å gjøre feil. Og redd for å bli tatt, sier Olsen til NRK.

– Redder egen rygg istedenfor

NRK har kartlagt hvor mange drap som er begått av personer med en alvorlig psykisk lidelse over en tiårsperiode. Kartleggingen viser at nesten halvparten av drapene NRK har gjennomgått faller i denne kategorien.

I flere av sakene har pårørende, politi og helsevesen opplevd at det har vært vanskelig eller umulig å få ut viktig informasjon om farlige enkeltpersoner på grunn av de strenge reglene om taushetsplikt.

Olsen mener det er feil å sette listen for informasjonsutveksling høyt i frykt for å få problemer selv.

– De berger seg selv, men å utveksle informasjon tidlig kan jo hindre alvorlige hendelser, så det kan jo komme galt ut dersom man tenker mer på å redde sin egen rygg enn å forhindre alvorlige voldsepisoder.

– Hvilke konsekvenser kan det få?

– Det kan jo faktisk ende i drap. Man kan jo forhindre alvorlig kriminalitet og drap ved å utveksle informasjon. Det gjelder fastlegen som ser at klienten ikke kommer for å ta medisinen sin, politimannen som ser vedkommende vanke i et kriminelt miljø, sosionomen som opplever at vedkommende ikke møter til avtalte tider, kommunen som ser at han ikke kommer til terapi. Hver for seg er det kanskje bagatellmessig men til sammen blir det et alvorlig bilde. Da må man dele den informasjonen man har, sier Ann Kristin Olsen.

– Taushetsplikten er et problem

Også andre som håndterer alvorlig psykisk syke vil ha en kraftig opprydding i taushetspliktreglene.

For der Norge har taushetsplikt om alvorlig psykisk syke, har våre naboland opplysningsplikt.

Psykologspesialist Pål Grøndahl mener taushetsplikten i Norge er et problem.

– Ja, jeg mener det. Det er viktig at personlige opplysninger ikke flyter omkring. Men når det gjelder personer som tilhører høyrisikogruppen, for eksempel de som tidligere har utøvd vold, synes jeg etatene skal få lov til å senke terskelen for å gi hverandre informasjon.

• LES OGSÅ: Hindret av taushetsplikten

Grøndahl peker på at reglene for taushetsplikt er mye mer fleksible i alle våre naboland. Norge er det eneste landet i Skandinavia som praktiserer taushetsplikt i slike saker.

– I Danmark er det ikke taushetsplikt men opplysningsplikt mellom institusjonene i denne typen saker. Det samme gjelder Sverige, det gjelder Finland, Latvia. Norge er helt alene om dette, sier han.

Må spørre drapstiltalt om lov

Den erfarne rettspsykologen forteller at han for eksempel må spørre den drapstiltalte om lov til å innhente medisinske opplysninger når han skal finne ut om vedkommende har vært tilregnelig i gjerningsøyeblikket.

– Det er jo absurd. Dette er mennesker som har gjort svært alvorlige handlinger. Da trenger jeg også gode opplysninger for å kunne gi en riktig dom. Det kan stilles store spørsmålstegn ved om enkelte av de jeg må be om tillatelse i det hele tatt er i stand til å vite sitt eget beste.Sett i et offerperspektiv mener jeg at vi setter personvernet for høyt, sier han.

Psykiater Randi Rosenqvist ledet i en årrekke den rettsmedisinske kommisjon. Hun tror at mange etater praktiserer taushetsplikten strengere enn de må, og synes det er paradoksalt at fengslene må ha tillatelse fra de innsatte for å få ut informasjon fra helsevesenet om hva som feiler dem.

– Vi har et omsorgsansvar for de innsatte. Men når vi ikke får så grunnleggende informasjon er det vanskelig å vurdere behovene deres under soning, sier hun.

– For helsepersonell har taushetsplikten ofte vært hellig. Men selv med dagens lovgivning er det mulighet til å dele informasjon mellom etater. Når NAV, kommunen, fastlegen, psykiatrien og kanskje politiet skal samarbeide om en person er det viktig at de har lov til å snakke sammen om denne personen.

– Må samarbeide mer

– Mener du at etatene er for forsiktige?

– Noen steder fungerer det nok som et tillitsforhold. Men andre steder er de veldig tilbakeholdne og sier at de ikke kan utlevere noe som helst. Jeg mener at det er hjemmel for å samarbeide mer enn man gjør i dag, sier hun.

Fra 1. januar i år kom det en endring i lov om psykisk helsevern som gir pårørende i saker der gjerningsmannen er dømt til tvungent psykisk helsevern rett til å få vite når gjerningsmannens soning blir endret. Det skal for eksempel bli lettere for dem å få vite om gjerningsmannen får frigang eller slipper fri.

Denne lovendringen får likevel bare effekt i saker der det allerede har skjedd en alvorlig forbrytelse, som for eksempel et drap.

Randi Rosenqvist mener at politikerne må ta ansvar og rydde opp i lovgivningen rundt taushetsplikt.

– Dette må det gjøres noe med fra sentralt hold. Dette er både viktig for samfunnet og for at den enkelte skal få best mulig behandling, sier hun.

Plikt til å varsle

Assisterende helsedirektør Øystein Mæland sier at helsepersonell har plikt til å varsle nødetater som politi eller brannvesen når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

– Taushetsplikten skal hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger om folks sykdomsforhold, og taushetsplikten står sterkt i helsepersonells bevissthet. Men det finnes flere unntak fra plikten når taushet kan sette liv og helse i fare. Det kan være krevende å vite når man skal melde fra og ikke, det er ikke alle som er psykisk syke som utgjør en fare for seg selv og andre. Her må det gjøres skjønnsmessige vurderinger, sier han.

Mæland viser til at Helsedirektoratet etter drapene 22. juli 2011 tydeliggjorde reglene rundt taushetsplikt til alle helseforetak og fylkesmenn. I fjor ble det også laget et rundskriv om samarbeide mellom helsevesenet og politiet rundt psykisk syke.

Les også: Derfor publiserer vi

Se TV: Brennpunkt-dokumentar om drap og diagnoser: