Storbritannia i fritt fall
To briter som går en tung vinter i møte.
Seimone Burke (43) bor i Hackney-området i London. Hun får trygd på rundt 1000 pund i måneden av staten, og lever med det under Storbritannias fattigdomsgrense.
«Jeg pleide å være den som delte ut poser med mat i min lokale kirke og matsentral. Nå står jeg i køen som jeg selv serverte.»
Nå frykter hun for å ikke klare å forsørge barna sine, på grunn av den lave inntekten og de høye matvareprisene.
Hun holder hodet over vann ved å oppsøke den lokale matsentralen «Idias's Community».
«For meg handler sentralen om mer enn et måltid. Det handler om å skape et fellesskap, hvor du kan komme og få en pause fra verden utenfor.»
Også mange av de frivillige som jobber på matsentralen sliter med å få endene til å møtes.
.
43-åringen bruker alle døgnets timer på å ta seg av de tre barna sine og skaffe nok mat. Zahkai er 12 år, Jaiden er 6 år, og Naeriyah er 4 år.
.
Trebarnsmoren og barna gjør sjelden aktiviteter. Hun har ikke råd til å gå på kino med barna, ettersom kollektivtrafikk-kostnadene alene er for dyrt.
Om morgenen går familien rundt i mørket i leiligheten. Strøm er dyrt. De gjør seg klare for dagen. Barna spiser donert havregrøt. Seimone løper rundt og leter etter nøklene sine.
Sønnens sko har nylig gått i stykker, til stor frustrasjon for den lille familien. De har ikke råd til nye.
«Vel ... Det var slitsomt,» sier Seimone, og ler på vei ut døra. Nå skal barna følges til skolen.
.
Det er ofte på vei hjem etter å ha levert barna, at hun stikker innom Idia's Community, for å få seg mat, men også en bedre dag.
«Jeg føler meg stigmatisert i systemet og av staten. Jeg er redd for å gjøre feil. At de skal ta fra meg barna. »
Etter dronning Elizabeths begravelse har det strømmet på med donasjoner av blomster.
«Jeg vil ikke ha dronningens blomster», sier Seimone spøkefullt.
For 57 år gamle Emilio Bressan er situasjonen annerledes. Etter at han fikk en gjeld på 800 pund, på grunn av ubetalte strømregninger, har han prøvd å ta kontroll over utgiftene. Han dusjer annenhver dag. Vasker klær en gang i uken, har bare noen lys på ...
... og bruker mye tid foran TV. Likevel har regningen hans mer enn doblet seg. Emilio betaler 200 pund, som tilsvarer ca. 2300 kroner i strømregning.
Emilio pleide å jobbe som sykepleier for mennesker med psykiske utfordringer, men ble omplassert til å jobbe på et akuttmottak under koronapandemien.
Å måtte forholde seg til så mange døde mennesker, førte til en at han fikk angst. Emilio ble sykemeldt, og har ikke vært tilbake på jobb siden.
57-åringen har lært å ta vare på sin egne psykiske helse, og anser det som det viktigste. Men da han måtte oppsøke matsentraler, skammet han seg. Han brukte ikke sitt eget navn.
«Jeg er bekymret for de neste månedene. Det kan gå begge veier for meg. Men jeg har lært meg den britiske mentaliteten; å stå opp og fortsette.»
Emilio tviholder på tanken om at situasjonen hans er bedre enn mange andres. Han lever tross alt i «et slags velferdssamfunn», sier han.