Kle av/på deg

To unge kvinner åpner dørene til hvert sitt klesskap, og tar på seg vidt forskjellige antrekk.

Den ene ikledd skaut, langt skjørt og høyhalset genser, og den andre i kort, svart utringet kjole. Likevel føler de seg like frie.

Så hvorfor blir den ene ofte sett på som friere i samfunnet vårt?

Vi går tilbake til 2009, og det som blir et viktig vendepunkt for Mawra Mahmood. Hun er 19 år gammel og har tatt på seg skaut for første gang. Hun har tenkt på det en stund. Det er skautet til søsteren, så hun løper ned trappene og ut døren fra hjemmet i en fart.

Vinden utenfor tar tak i stoffet rundt hodet hennes, så det blafrer mot ansiktet. En lettende følelse brer seg i hele kroppen.

Hun hopper på T-banen og setter seg overfor en annen jente med skaut. «Fred være med deg», sier jenta Mawra aldri har sett før. Det føles godt.

Ti år senere sitter Mawra i stuen hjemme på Lindeberg i Oslo.

Hun lar det gammelrosa, silkelignende stoffet gli gjennom fingrene før hun plasserer det bestemt under foten på symaskinen.

– Et sted jeg banner mye er her ved symaskinen, sier Mawra med et konsentrert blikk.

Hun designer og syr sine egne kolleksjoner, og startet sitt eget firma for halvannet år siden.

Rundt halsen hennes henger et turkis målebånd, som står i sterk kontrast til det ellers svarte antrekket.

På hodet har hun et burgunder skaut med en beret oppå. Det lange skjørtet faller ned fra stolen hun sitter på, og den høyhalsede genseren møter skautet i nakken, før det burgunderfargede tar en sving og slynger seg nedover den ene skulderen.

Hun vil helst kalle hodeplagget «skaut» fremfor «hijab». Mawra tror bruken av sistnevnte er med på å mystifisere plagget.

– Folk vet kanskje ikke helt hva det er, og tror det henger sammen med at noen bestemmer over en. Men dette er mitt valg.

De ellers smilende brune øynene smalner seg mer til.

– Om man velger å kle på eller av seg angår bare personen selv. Jeg synes egentlig det er litt gammeldags å tenke noe annet.

Bjuda på

Elise Marie Helsingeng (22) ler rått mens hun løper ut av rommet barføttes etter sokker.

– Puppene kan jeg vise, men sokker må jeg ha på!

Hun prøver på nyttårsantrekket hjemme i leiligheten midt på St. Hanshaugen. Til vanlig jobber Elise i klesbutikken Urban.

En lårkort, svart kjole følger kroppens konturer, og den dype utringningen er et blikkfang der hun står i den store leiligheten, omringet av gamle møbler.

– Jeg føler meg best når jeg kan «bjuda litt på». Da har jeg det som plommen i egget.

Den hvite perleraden smetter frem under de lett røde leppene. Noe de gjør ofte. Det blonde håret hviler lett på skuldrene, men mister bakkekontakt i takt med heftig gestikulering.

– Ting kan se veldig vågalt ut på meg som har mye former, men det bryr jeg meg ikke noe om, sier Elise med nordnorsk dialekt.

I den lille hjembygda i nord blir hun enda mer synlig, forteller Elise. Hun kan gå i den lokale matbutikken i fullt turutstyr det ene øyeblikket, for så å noen timer senere sprade inn i høye hæler, kort kjole og løsvipper.

Her i Oslo forsvinner hun litt mer. Men det er fortsatt mange som stirrer. Elise har begynt å ikke legge merke til det lenger, og får stort sett høre det fra venner som kommenterer det etterpå.

– Det viktigste er at man har bestemt det man har på seg helt selv, sier hun og gir de knallrøde neglene en liten hvilepause i fanget.

Power suit

Mange faktorer er med på å prege måten vi mennesker kler oss – klima, levemåte, kjønn, alder, religion og økonomi er noen av dem. Klesdrakten har derfor tatt uendelige former gjennom historien.

Pia Henriksen har en master i Mote og samfunn fra OsloMet, der hun har undersøkt klær som visuelle varsler i byutvikling. Nå jobber hun på Institutt for produktdesign ved samme universitet.

Henriksen sier mye handler om motreaksjoner innen mote.

– Vi i den vestlige verden forbinder det å ta av klær med frigjøring, fordi vi har blitt bedt om å kle på oss så lenge. Vi knytter det tett opp mot feminisme og kvinnefrigjøringen på 70-tallet, sier Henriksen.

– Mote går i sykluser fordi man ønsker det motsatte av det man har, så det er ikke sikkert man skal knytte det så tett opp til feminisme.

Mawra trekker frem en hvit byste fra hjørnet av stuen på Lindeberg, og kler den med farger fra Malaysia. Kjolen er høyhalset, med vide, lange ermer, smalt liv og strekker seg ned til de hvite trebena.

– Jeg er litt usikker på hva folk legger i frihet. Kanskje det å føle vinden mot huden er noe man ofte assosierer med det? Men frihet er ikke synonymt med det å kle av eller på seg.

For Mawra var det ønsket om å komme nærmere Gud som gjorde at hun begynte med skaut.

Hun ville reflektere den indre reisen og spirituelle oppløftningen utad. Det gjorde det lettere for henne å praktisere religionen sin, men også minne henne på hvem hun var innerst inne til enhver tid.

I fjor designet hun brudekjolen til Iman Meskini, som spilte karakteren Sana i NRK-serien Skam.

Mawra er glad i elegante linjer i designene sine. Hun fremhever former gjennom mønstre og passform, og markerer ofte livet.

– Et fint antrekk kan bli ødelagt estetisk av å måtte ha en genser under, men denne er en drøm for en som dekker seg til. Man slipper å ha noe under, sier hun og titter bort på kjolen med det fargerike malaysiske stoffet.

Selv tar hun på seg akkurat det hun føler for den dagen.

– Det er for eksempel ikke power suit'en som gjør kvinner sterke, det er det kvinnene selv som er. Likevel ligger det mye følelser i det man velger å ta på.

Riktig vei

– Å kle seg er et aktivt valg. Vi kler oss, man blir ikke kledd, sier Henriksen.

Vi kommer ikke unna at mange vil prøve å ha makt over kvinner, understreker hun. Men verden er ikke svart-hvit av den grunn. Det er viktig at vi ikke henger oss opp i den polariserte tendensen i verden, tror Henriksen.

Det er frihet i det å prøve å passe inn i den gruppen man vil, selv om noen vil kalle det begrensende.

– Det er for eksempel ikke noe annerledes å gå med skaut eller hijab, enn med et kors. Men korset er ikke like knyttet til kvinnekroppen, og derfor provoserer det ikke på samme måte, sier hun, og legger til:

– Det at religiøse plagg symboliserer dyd, blir for mange vanskelig å svelge i sammenheng med mote, som man tror er forfengelig og overfladisk. Men jeg tror ikke det er så langt fra hverandre egentlig.

«Du søker oppmerksomhet»

Like under den svarte kjolen til Elise står «Wherever you go there you are» tatovert opp ned på låret.

– Det er riktig vei for meg! Og den er jo til meg.

Hun setter seg i en av de to sofaene i stuen med det gamle møblementet. Den andre er visst ikke noe behagelig i det hele tatt.

Før var Elise mer usikker på kroppen sin, og følte på at hun var større enn venninnene. Så begynte hun å omfavne formene sine.

– Jeg kan jo ikke skjule det under klær. Nå kler jeg meg i det jeg vil. Ofte trange bukser og en crop top som får frem formene.

De røde neglene får fart på seg igjen.

– Nå som det snart er nyttårsaften er jeg sånn «av med klærne», sier hun og ler rått igjen, før leppene dekker perleraden i en mer alvorlig mine.

Elise har fått høre før at hun fremstår som for drøy og at hun søker oppmerksomhet.

– Det har kanskje noe å gjøre med at hud og former blir sett på som sex, sier hun.

Elise scroller nedover Instagram. Bilde på bilde fyker forbi skjermen. Tommelen fanger dem et par sekunder, før den sender dem opp og ut av bildet igjen.

Hun tror Instagram, venner og folk hun ser rundt på gaten påvirker klesstilen hennes mest. Influensere med stor påvirkningskraft i sosiale medier inspireres hun av daglig.

Elise sitter med rak rygg i den mest behagelige sofaen. Selv om hun er svært komfortabel med å kle seg utfordrende, er det også situasjoner hun føler seg mer bekvem i som tildekket.

– Jeg kan for eksempel ta på meg en høyhalset genser om jeg skal på et jobbintervju. En utringning kan ofte bli et blikkfang, og det er ikke det inntrykket jeg vil gi i den settingen.

Men hun føler seg ikke noe mindre fri da. Av og til kan det til og med være litt deilig.

– Det er jo mye kroppspress ute og går, så innimellom kan det være behagelig å bare slippe å få kommentarer på kroppen min.

Klima og Kardashian

Henriksen mener moten blant yngre kvinner generelt i dag er ganske tildekket, anstendig og nøysom. Dette sier hun henger sammen med en voksende klimakrise, hvor man skal skamme seg litt over forbruk, og fremstå som samvittighetsfull.

Folk er ikke så opptatt av å kle av seg lenger. Det har gått fra et individualistisk fokus med frigjøringen på 70-tallet, til et ønske om å være en del av noe større, og å være en god verdensborger, sier hun.

– For ti år siden var det mer sånn at man skulle vise kroppen sin. Nå har til og med Kim Kardashian begynt å kle på seg.

Gjennom de siste tiårene har vi fått så mange seksualiserte inntrykk av kvinnekroppen, at det ikke er rart kvinner begynner å dekke seg til, mener Henriksen.

– Og jeg tror ikke jenter som bruker skaut eller hijab står for den moten alene.

Et godt eksempel på dette mener hun er den verdenskjente artisten Billie Eilish, som har uttalt at hun kler seg i store klær fordi hun ikke ønsker å gi andre muligheten til å ha en mening om kroppen hennes.

– For de generasjonene som kjempet for at kvinner skal bestemme over egen kropp gjennom å kle av seg, vil det være rart å se på en slik utvikling. Men klær og mote er så tett knyttet til den politiske tidsånden.

Forventningene til «korrekt bekledning» er sterke, og vi i den vestlige verden er så vant til å knytte klær til identitet, forklarer Henriksen. Siden det å kle seg er en aktiv handling med egne personlige, intime valg, provoserer det lett.

Vi forventer at alle følger de ikke-nedskrevne sosiale kodene.

– Mest av alt tenker jeg det handler om at menn blir provosert når kvinner ikke følger reglene, sier Henriksen.

På veggen i stuen på Lindeberg står det skrevet «Glory and praise is to God» i kalligrafi på arabisk. Mawra brukte en hel dag på det. Hun ser mot kunstverket sitt med det samme konsentrerte blikket som symaskinen fikk kjenne på tidligere.

Mawra har flest ikke-muslimske kunder. Kvinner som vil kle seg mer tildekket, og ønsker plagg de ikke finner i butikkene.

– Det er ikke sikkert det som er «in» i motebildet alltid reflekterer det du er på innsiden, sier hun, og forlenger nærmest setningen med en elegant hånd, så ordene får henge i luften en stund.

Mawra tror vi påvirkes mer enn noen gang gjennom sosiale medier og reklame, inkludert henne selv, men at vi begynner å se andre tendenser i hvordan man mottar inntrykkene med en yngre generasjon.

– De er mye flinkere til å mikse og matche det man selv føler for, og likevel få det til å se sykt kult ut. Det har sikkert mye å gjøre med selvtillit, sier hun.

– Det er samme om man kler av eller på seg. Det viktigste er at det er bestemt av en selv.