Dagsrevyen på 70-tallet: Oljefunn, abortkamp og de store valgene

– Det ser ut som vi har funnet et kjempe-oljefelt, sa Philips-presidenten, og eventyret startet. Norge blir en oljenasjon.

Ekofiskfeltet kommer i drift, og flere felt følger utover 70-tallet.

Oljevirksomheten blir en dominerende faktor i norsk økonomi, og er nå landets største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi.

I 1970 vedtok Stortinget med stort flertall å søke EF-medlemskap.

Perioden fram til folkeavstemningen i 1972 var preget av en usedvanlig intens, bitter og uforsonlig strid etter norske forhold.

Det ble en prinsipiell strid om Norges selvråderett. Ved folkeavstemningen sa 53,5 prosent av velgerne nei til medlemskap.

Resultatet var et politisk jordskjelv, med etterskjelv gjennom hele 70-tallet.

Kampen om kvinners rett til selvbestemt abort i Norge startet alt i 1913 da kvinnesaksforkjemper Katti Anker Møller skrev et avisinnlegg hvor hun argumenterte for å avkriminalisere abort.

Kampen fortsatte i mellomkrigstiden da flere forslag til en lov om svangerskapsavbrudd ble lagt fram.

Først i 1959 ble en lov vedtatt, men den loven sa at en nemnd skulle avgjøre om man fikk abort.

I 1969 ble det fremmet forslag om at loven måtte endres så kvinner selv skulle få bestemme om de skulle ta abort. Loven om selvbestemt abort kom i 1978.

En lokal kamp mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget vokste raskt til å bli en folkebevegelse. Folkeaksjonen mot utbyggingen varte mellom 1978-1982, med demonstrasjoner, lenkeaksjon og sultestreik.

Folkeaksjonen tapte kampen om elven, og i 1987 ble kraftverket satt i drift.

Men Altasaken hadde for alltid satt søkelyset på samenes rettigheter.